I dag har Lady og jeg vært ute og nydt solen og det vakre været. Godt at jeg tok med mobilen, for det ble da noen fine bilder av det.

Tenkte bare å bevise at hunden ikke bare ligger og slapper av i sofaen heller...

Det tøft å være hund. Det skal soves og slappes av når man er hjemme. Men hvilken stilling skal man velge når man har en hel sofa for seg selv? Her inne på lillerommet har vi en gammel skinnsofa, og den har Lady lov til å ligge i - og det gjør hun.

Hun er helt klart ingen anspent hund, finner seg en avslappende positur og nyter livet...

Ja, hvorfor ikke?

Et hundeliv skal vel nytes, det også?

Hunden vår vet at hun ikke har lov til å være oppe i sofaen, og hun går aldri oppi uten lov - med mindre hun tror hun er alene hjemme!

Nå gikk datter A og sønn S en tur på butikken, og gjett hvem som sitter i vinduet og ser etter dem? Sofaen står så langt unna vinduet, nettopp med tanke på at Lady kan sitte og se ut - MELLOM sofaen og vinduet. Vi har tre slike store vinduer på rekke og rad på hele stueveggen, og sofaen står foran det ene. Det er akkurat dette vinduet Lady av en eller annen grunn må se ut av. Merkelig....

Når vi er borte pleier hun å lukkes inne på badet, men hver gang vi kommer kjørende oppover veien mot huset, ser vi henne i vinduet. Når vi kommer inn, står hun enten i gangen og venter på oss, eller så kommer hun tilsynelatende nettopp ut av badet.

Nå ble hun caught in the act, så og si, men enset ikke engang at hun ikke var alene hjemme. Sjekk den posituren! Skulle tro at det var mer behagelig å sitte på golvet, siden vinduet er lavt....men neida, her skal det sittes i sofaen:)

Hundehår og ikke hundehår; det er når jeg ser henne i ubevoktede øyeblikk jeg kan leve med all denne røytingen....for visst har hun sin sjarm også...

Nå har jeg vist så mange bilder av dagens Lady, at jeg må sette inn et fra da hun var valp også.

Hun var så fin at det er ikke til å tro. Halen hennes var så liten og tynn....stakkars Lady....vi lo av den.

Nå har hun lang svans bakpå halen, og er mye mer langhåret i hele pelsen. Hun var fin da hun var mer lysebrun.

En gang A var ute og gikk med henne denne første sommeren stoppet noen turister og lurte på om hun var ute og gikk tur ned en rev.... Den gangen hadde Lady lange, tynne bein, kort pels, og den tynne halen....

Men jeg kan ikke si hun på noe stadie i livet lignet en rev....

En ting er at jeg må dele pc med mine barn, for vi har bare denne ene. Datter M har sin egen som hun leaser via skolen. Ellers må vi andre dele på denne stasjonære som vi kjøpte i høst.

Jeg er blitt veldig avhengig av blogging, og kan sitte med det når ungene er borte, eller det er min tur.

Men nå tetner konkurransen om pc'en... Her kommer den frekke og pågående KATTEN og skal liksom ha SIN runde ved datamaskinen.....!

Makan til frekkhet! Vel tror hun at hun er dronning i hjemmet her, selv om jeg vet at det er jeg som er sjefen.....men pc'en???

Nei, Pus, her går grensen!

Jeg må være fast og bestemt nå, så hun lærer en gang for alle hvem som skal sitte hvor, hvem som skal gjøre hva....

Det skulle da bare mangle...

Nå må jeg gå, for lille pus murrer slik her hun spaserer over tastaturet... mulig jeg får snike meg til noen stunder når dronning Pus skal ut og tisse eller et eller annet.....

da går jeg da..... bare kos deg du Pus....neida, det er ingen stor sak å forlate her for meg....jeg skulle bare---- ha det godt Pus, beklager at du fikk vente litt.....

Den gamle, men sære, katten er litt av en personlighet. Min sønn holdt på med kameraet i kveld og skulle prøve å fotografere henne, men hun var ikke helt interessert i å posere for portrett-fotografering.

Nei ellers takk - man skal ha seg frabedt å stille opp på de fastsatte stillinger og positurer! Man er da en katt med egen vilje, så her skal det rulles og snues og henges litt opp og litt ned.

Men lille Pus gjør seg da vel bra under improvisert photo-shoot....

Da vi kjøpte Lady for snart 3 år siden var hun en skjønn liten valp, på størrelse med en katt. Hun elsket å sitte i fanget og bli klappet og kost med. Hun var jo så liten og nett. Hun kunne bæres med over alt, veide ikke mange kiloene heller.

Hun elsker fremdeles oppmerksomhet, og å sitte i fanget for klapp og kos! Men det virker som om hun ikke skjønner  at hun er for STOR! Går veldig greit at hun sitter på golvet for denne kosen og nærheten, men hun VIL oppi fanget! Hun klarer ofte å åle seg langt opp også, liksom sånn helt tilfeldig...Plutselig har du over en halv hund liggende over deg mens du ligger i sofaen og slapper av.

Koselig? Nei, egentlig ikke. 20 kilo hund over lunger og urinblære merkes godt! Hun sjenerer seg ikke for å legge seg godt til rette, og hundebeina har veldig harde og spisse knokler der de borer seg inn i anatomien din. Ikke lett å skyve henne unna, for du  har nærmest full lungekollaps, for hun legger seg godt til rette:) Her skal det koses!!!

Det er ikke så lett å få henne ned, heller, når hun ser på deg med de sørgmodige, brune øynene. Hvis hun har på følelsen at DET ikke hjelper, så går hun over til å bli sleip og  utspekulert... Da slikker hun rent så kjærlig der det er bar hud, samtidig som hun logrer med halen...

Joda, hun får bare ligge litt, jeg kan jo bare holde pusten litt, for kanskje skifter hun stilling litt nå når seieren er vunnet, og DA letter presset på lungene mine såpass at jeg kan få inn litt oksygen.

JEG er sjefen i huset, men det er LADY som får viljen sin... (Eller er det bare slik at hun lar meg TRO at det er jeg som bestemmer her...?)

Det hører et skjerf til den tidligere omtalte stripete toppen min. Jeg liker ikke å ha noe rundt halsen, så jeg kommer ikke til å bruke det.

Så kommer mine barn inn på lillerommet hvor jeg sitter med bloggen min og skal vise frem Lady. De tenkte at hun kanskje ville passe bra i det, og dermed kan overta det.

Synes egentlig at det er ganske kledelig til henne, men det er ikke noe plagg hun kommer til å bruke til det slites ut, nei.

Hun har egentlig MYE vakrere øyne enn slik det ser ut her da-

Men visst er hun en flott, liten dame?