Ja, det spør jeg meg om i dag. Og svaret?  Det må være at det finnes INGEN grenser for slikt!

Jeg var så sikker på at jeg hadde tannlege time i dag, og da jeg skulle SJEKKE så jeg at den timen, den var.....i går! Ja, det var jo festlig! Jeg holder på med en rotfylling, og skulle gjerne sett den bli ferdig snart.

Så nå holder jeg på å psyke meg opp til å ringe tannlegen og be om ny time. Må sikkert betale for den i går som jeg hadde fått men ikke møtt opp til.

Jeg klarer ikke følge med verken dager eller datoer av å gå hjemme i min egen verden. Hodet tømmes for innhold og tanker. Slik blir JEG av å gå her og ikke ha noe å "holde på med"

Jeg er vant til et helt annet tempo enn det dette kneet tillater for tiden. Så når tempoet settes ned klarer jeg ikke engang TENKE, ikke HUSKE......

Men NÅ klarer jeg å kose meg med te til frokost:)