Jeg takker for kommentarer og gode ønsker for året - og ønsker det samme for alle dere; at dette året blir bra:)

Jeg er lite på blogg da jeg fremdeles ikke har internett til min pc. Blir tungvint å låne jentenes bærbare skolepc, for de sitter der stort sett hele tiden.

Men...for å være helt ærlig: Jeg savner egentlig ikke blogginen så veldig.

Trodde lenge at her har jeg funnet MITT sted i livet, og trodde det kom til å forbli slik. Jeg har alltid hatt stort behov for å skrive...

Akkurat det ser ut til å endre seg også.  Det er ok å skrive, i blant er det til og med veldig koselig. Men jeg må bare innse at jeg har endret meg det siste året, og har ikke lenge dette tvingende behovet for å sette tankene mine på papir i brevs form, eller dele på nettet.

Kanskje vil det komme tilbake, kanskje er dette den "nye" meg...

Fritiden min er så dyrebar, og det er så lite av den, at jeg har bestemt meg til at jeg skal ikke tvinge meg til å holde på gamle hobbies når det er andre saker jeg har mer lyst å holde på med.

Jeg tar dette som et tegn på at jeg er i utvikling, og ikke stagnasjon:)

Vi forandrer oss; unger vokser til og krever sitt på en annen måte, og det fører til at jeg har mer tid til meg selv. Men det skulle bare mangle, når de er snart 13,5, 16 og snart 19. Det er heldigvis slutt på den tiden at jeg måtte stå opp og få dem ivei på skolen.

Om jeg har mislyktes på mange felt i livet, så er jeg fornøyd med at ungene er selvstendige og har tro på seg selv og fremtiden sin.

De vokser til og er i ferd med å bli klare til å forlate barndomshjemmet for å stå på egne ben, en i løpet av dette året, og de to andre om noen år...og DA må man vel kunne i at man har lyktes som mor???

Ja, jeg vet at de som har voksne barn sier at huset blir tomt uten ungene, og alt det der....men det er litt ok å tenke på at etter hvert som ungene vokser til, jo mer tid vil jeg få til mitt liv, og mine interesser. Nå i februar har jeg vært mamma i 28 år; de sju første var jeg alene med min datter, og de fire siste har jeg vært alene med tre barn.

Ikke slik jeg ønsket eller trodde det ville bli, men man klarer det man må, og det har vist seg at det går så mye bedre enn man en gang fryktet.

Hele mitt voksenliv har jeg hatt ansvar for barn, og det har vært et kjempeflott liv - på godt og ondt. Men jeg kjenner jeg er klar til å ha et voksenliv uten masse ansvar også...

Selv om jeg er heldig å ha unger som tar sin del av husarbeid når lekser tillater det.

Det har sine fordeler å være i det filosofiske hjørnet...det er jeg i dag:)

Skal ha den siste av tre nattevakter nå til natten, og da har jeg fri til torsdag ettermiddag, og videre fri til mandagen etter kl 22. Deilig med fri etter en høst som ikke har bestått av stort annet enn jobb.

Deler min favorittblomst til dere alle; en stor bukett til hver og en av dere. Jeg blir glad av tulipaner:)