og hvorfor jeg sover så mye.

Jeg satt nettopp og pratet med min eldste datter xlinx i telefonen, og det var hun som kom på den mest åpenbare årasken til min voldsomme trøtthet.

Jeg holder på å gå i dvale!!!

Det er jo nå til høsten at bjørner forbereder seg til å gå i hi - og hun tror altså at det er DET jeg holder på med også.

Ja...ikke umulig det....jeg SKJØNTE jo at det måtte være en grunn til at jeg plutselig kan sove til alle døgnets tider.

Det er befriende å ha funnet årsaken da!!

I dag var sønnen min hos øyelege for første gang på to år. Jeg var spent, og var redd for at synet kanskje hadde forandret seg....

Vi fikk gode tilbakemeldinger fra ortoptisten. Han har strabisme, og på vanlig norsk er det "skjeling"

Synet hadde forandret seg VELDIG lite på det "syke"øyet, og det var kjempebra.

I tillegg lurte sønnen min på om det var mulig å laseroperere synsfeilen hans når han blir voksen - og det er det.

Da han var hos øyelege for 7 år siden sa den gamle legen at linser vil aldri kunne brukes på S sin synsfeil. Så det spurte vi ikke ortoptisten om, hun er spesialist på skjeling, ble vi fortalt.

Hun kunne, uoppfordret, fortelle at han også KAN bruke kontaktlinser:)

Han hadde jo lyst til å ha det i stedet for briller, mye pga mobbingen, men vi fant ut at han kan vente med linser til han nærmer seg konfirmasjonen om halvannet år. 

Han trenger heller ikke komme på sykehuset lenger for synskontroll, slik som hittil, siden synet har vært så stabilt som dette. Heretter kan han gå til vanlig optiker annethvert år.

Så i dag var vi hos optiker og han fant seg nye briller. De får han om en ukes tid. Innfatning og glass kom på 4.060 kroner. Vi betaler 150 kroner pr glass for å få dem refleksfrie, og det gleder han seg veldig til å få.

Jeg er spent på hvor stor del av disse 4.060 kronene jeg vil få tilbake av trygdekontoret. Det som da blir stående igjen som min egenandel har min eks-ektemann lovt å betale halvparten av. Det synes jeg var snilt av ham, for det er han ikke forpliktet til.

Men han er kanskje såpass voksen nå at han innser at det er på tide han gjør litt for ungene utover det han MÅ.... Det er lov å håpe i alle fall---

Jeg ble i alle fall glad da han fortalte at han kan dekke halve, og det sa jeg til ham. Er vel det første "snille" han har gjort siden han flyttet ut for 3,5 år siden, og det er bra.

Det er en første gang for alt:

Sønnen min skal til øyelegen på sykehuset i dag. Han skulle tilbake etter ett og et halvt år, sa de på siste kontroll. Dermed skulle han tilbake i mars---ringte og purret på timen, men det var ikke lett.

For et par uker siden ringte jeg enda en gang, og hun som tok telefonen var utrolig hyggelig og blid.

Time ble det, og den er i dag:)

Håper bare at synet ikke er blitt forverret. Vært fint så lenge at det var derfor han ikke behøvde ny kontroll på halvannet år....JEG, derimot, syntes det var veldig lenge å vente da...men de vet vel hva de gjør...

Ellers fortsetter jeg å sove. La meg halv ett i natt da, sto opp halv åtte, og la meg en time senere, etter å ha kjørt sønnen min til skolen. Sov i nesten tre timer nå på formiddagen...

Det er nå godt å sove da:)

Å ha en venn er en av de beste gavene

livet har å gi,

å være en venn er en høytidelig og mild utdannelse

av sjelen

fra dag til dag.

                                           - Amy Robertson Brown -

...kan man oppdage litt av hvert på marken.

Charlotte tittet ned da hun var i Tallinn og fikk øye på et brunnslock...det kaller vi kumlokk, forresten. Hennes var riktig fint.

Etter å ha gått og sett til høyre og venstre på flotte bygninger i mange dager slo også jeg blikket ned. Men jeg så ikke spennende estiske detaljer...

...bare de slitne føttene som trasket og gikk i 12 og 14 timer hver dag i en liten uke....

Da vi nærmet oss denne bilen så vi at det sto en del mennesker ved den, og enkelte fotograferte...så jeg var nysgjerrig på hva det kunne være som var så spesielt med denne bilen.

Den var så skitten at man kunne skrive i støvet - og det hadde en spøkefugl gjort. Neppe eieren, men hvem vet?

Kan ha vært en forbipasserende som rett og slett ønsket å dele sitt håp eller forventninger med andre.

Dette er jo vel egentlig en form for grafitti, dette også???

Jeg syntes bare at jeg måtte ta med et bilde av datteren min; den lykkelige eier av en VALENTINO håndveske....

Den eneste andre i verden jeg vet av som går med vesken på armen slik er den engelske dronningen, men jeg synes ikke hun bærer sine vesker med samme glede og innlevelse da....

Det rosa huset bak henne til høyre på bildet er vårt favorittsted, MOLLY MALONE.

Dette er den ene siden av parlamentsbyginingen i Tallinn, og tårnet her så vi fra hotellet vårt.

Jeg kommer rett og slett ikke over så pent det faktisk var med denne rosa fargen på den store murbygningen, og det er vanskelig å tenke seg en BEDRE farge.

Det er så detaljerte utsmykninger på bygningene der borte, spesielt rundt vinduer, og det ser man her også om man tar en ekstra kikk på bildet.

På denne siden av bygningen var det dessuten en nydelig park.