En ting som raskt slo meg da jeg var på ferie, var at det vrimler av vakre detaljer innenfor Gamlebyens murer i Tallinn.

Jeg lette lenge etter den riktige bakgaten for å finne tilbake til dette flotte huset med de spesielle blomsterkassene. Så dem den første kvelden da vi lette etter veien tilbake til hotellet da det viste seg at den ENESTE veien vi kjente til var stengt pga filminnspilling.

Jeg fikk ikke denne grisen her ut av tankene, så jeg trålet gate opp og gate ned for å finne den.

TENK å ha noe slikt da!!! Jeg synes den var så flott at den var verdt å bruke et bilde på. Dette huset  hadde to slike griser stående utenfor vinduet.

Jeg synes at de som har planlagt og bygd Tallinn har vært flinke til å ta vare på det gamle selv om de har bygd nytt.

De blander og forener det gamle med det nye og moderne, og for mine turistøyne var det en vellykket blanding.

Dette nye grønne huset var tydeligvis bygd i/ved rester av den gamle bymuren, og det ser ut til å være et av de gamle forsvars tårnene vi ser for enden av dette nye huset.

Jeg synes det er både sjarmerende og spesielt. Flott at det gamle og særpregede ikke fjernes for å gi plass til det nye og moderne.

Hadde inntrykk av at esterne er stolte av landet sitt - og fortiden sin.

Og slik skal det være.

Man skal ta vare på fortiden, for den leder til dagen i dag, og vi bygger fremtiden på den.

Var det ikke en sang eller tittel på cd en gang som het noe sånt....? (Roxette i sin tid, kanskje??Jeg forbinder i alle fall en slik tittel med dem)

Det var den tittelen som slo meg da jeg tok dette bildet av min datter i en av de trange bakgatene.

Hun  har jo vært i Tallinn før, og det var kanskje derfor hun tilsynelatende hadde kledd seg for å matche forskjellige bygninger underveis?

Det var veldig mange hus med rosa, gule og grønne farger. Og det passet faktisk veldig godt.....selv om jeg nok ville reagert på de samme fargene i bygatene her hjemme.

Eller passer sterke farger kanskje bedre på gamle murhus enn på nyere trehus???

Dette var en gang et forfallent smug innenfor Gamlebyens murer.

Noen kunstnere og håndtverkere har gått sammen for å sette området i stand igjen, og det var helt tydelig et vellykket prosjekt.

Det var små butikker og utsalg der, og det er så idyllisk!

Jeg skjønner ikke hvordan kvinner klarer å gå fort og greit i skyhøye stilettsandaler på de ujevne brosteinsgatene i hele gamlebyen!! Det var også noe som imponerte meg, som gikk i flate sandaler....Ikke noen høy glamourfaktor å spore hos DENNE turisten, nei....

Da jentene var små var Pochahontas en veldig populær film, og de likte så godt Bestemor Piletre...Min datter M sa bare "Pilemor" til å begynne med.

Dette er i parken ved Kadriorg, rett forbi fareskiltet av ekornet. Det minte meg slik om Bestemor Piletre fra Pochahontas filmen at jeg bare MÅTTE bort og hilse på:)

Og for at datter M der hjemme skulle få ta del i min store ferieopplevelse!!

Man kunne gått og nytt utsikten og tatt bilder i det uendelige i parken som omgir Kadriorg. Denne innsjøen, som må være kunstig anlagt, har en liten øy med et nydelig lysthus på.

Jeg kan så levende forestille med hvordan de rike og heldigstilte i gamle, gamle dager nøt livet her på varme sommerdager. Hvilken luksus de må ha levd i.....

Og alle blomstene som var plantet i sine velplanlagte og strukturerte bed, det var en opplevelse av de sjeldne, og det kan ikke beskrives.

Bilder yter det IKKE rettferdighet.

Jeg reiser gjerne tilbake når som helst!!!

På veien opp til vakre Kadriorg slott så vi dette skiltet.

Som så mange andre turister måtte jeg naturligvis forevige dette også. Det er litt spesielt å advare mot ekorn, synes jeg.

Slike ting som er annerledes enn hjemme liker jeg å få med meg.

Og da skjønner jeg litt mer hvorfor tyskerne i sine bobiler klistrer på alle disse stickers med elg på når de har vært og reist her i landet.

Er det ikke litt søtt da???

I min familie pleier vi alltid å kjøpe med oss gaver til mamma og søsken hjemme. Det er ingen store saker. Jeg fikk en olivensåpe fra lillesøster som var på Kreta, og Felix potatismos fra min andre søster som var i Östersund.

Jeg falt totalt for denne pastaen da vi var i butikker og så etter feriegaver. Ikke rart at vi måtte kjøpe enda en koffert! De store pastarørene er på tykkelse med en lillefinger, og jeg tenkte det ville være litt spesielt å servere til middag.

Spiselige gaver gjør alltid stor lykke - og så NYTTIGE som de er:)