Jeg har ferie nå, for første gang på 4 år, og det er godt.

Siste uke på jobb var lang, veldig L-A-A-A-A-A-N-G. 5 netter på rad fra fredag til og med onsdag morgen.

Torsdag var fri, men den ble tilbragt i bil 40 mil for å hente A hjem fra Rendalen. Lang biltur, selv om jeg bare kjørte litt over halve veien.

Jeg har lite og ingenting å si her på blogg, hodet er helt tomt. Det er ikke annet som skjer enn at jeg koser meg og slapper av.

Vi reiser snart til Tallinn, og det kjennes så uvirkelig ut at jeg har ikke klart å kjenne på noen reiseforventning heller. Men det er klart; det kan ha noe med vissheten om at jeg skal sveve gjennom luften over Sverige og over havet bortenfor helt til Estland....

Håper flyturen går KJEMPEFORT...som et sukk---

Det er vel ingen hemmelighet for den som leser bloggen min at hunden har en fast plass i en eller annen seng om natten.

Hun savnet eieren sin veldig da A var i Rendalen hos storesøster i to uker. Lady både ulte og hylte da hun endelig fikk møte eieren og liv-slaven sin igjen sist torsdag.

En kveld da jeg kom inn og skulle legge meg hadde sønnen min syntes at Lady trengte litt ekstra kos, og laget til seng til henne ved siden av min seng...så sendte vi dette bildet til A for å ønske henne god natt-

Lady er flink til å bli med på det meste...men det var ikke lenge hun lå slik da.

....men det ble et morsomt bilde....og tanken bak var god.....

Datteren min, M, hadde vorspiel her i går kveld med 10 jenter, før de skulle ta bussen inn til byen i anledning den årlige jazzfestivalen.

Ikke noen konserter eller noe på dem, det var bare for å rusle rundt i byen, treffe folk.

Det er ok det kommer besøk til ungene, likedan at de nyter medbragt.

MEN....da de gikk så salongbordet mitt slik ut. Jeg og sønnen min ryddet og sorterte etter at jentene gikk på bussen. Det var en flott gjeng; sminket og i godt humør, pyntet og fine som forlot huset.

Jeg håper de har en like festlig dag i dag, som de hadde i går kveld.

Stine, M sin gode venninne kom ut til meg på terrassen og fortalte hun leser bloggen min, men mangler en spesiell hilsen. Hun og M har vært venner siden barnehagen og gått i samme klasse i 12 år, og har ett igjen før videregående er ferdig.

HÅPER DU HAR EN FLOTT DAG, FINE (passer like godt kalle henne Fine, siden det rimer på Stine:)

Dette paret er det siste jeg ble ferdig med, grått og hvitt. Samme type garn og pinner som de andre.

Rosa kant nederst på disse også.

Det er virkelig behagelig å strikke med bambuspinner - så dersom det er noen som liker strikking og som enda ikke har prøvd disse pinnene:

Løp og kjøp:)

Jeg har endelig fått somlet meg til å legge inn bilder av mitt andre par Paradoxical Mittens.

Disse er også strikket i Finull, på pinne 2.5 Disse er strikket i to blåfarger, og jeg synes de er mye finere i virkeligheten enn på bildet.

Det er mer som en petroleumsblå farge, i to forskjellige nyanser.

Brukte rosa som kontrastfarge på dem, men det var bare fordi jeg tilfeldigvis hadde det for hånden da jeg skulle begynne.

Man kan like gjerne ha en av vottens to farger også. Det har jeg på det paret jeg holder på med for tiden. De er i hvitt og svart.

En venninne og jeg var i Syden sammen med barna våre.

I løpet av uken vi var sammen,

tok jeg av meg skoene,

lot håret henge fritt,

plukket psyken min fra hverandre,

renset delene og satte dem sammen igjen

i langt bedre stand enn før.

Jeg følte meg som en bil

som nettopp har fått en full overhaling.

Bare en annen kvinne kunne vært mekanikeren.

                                                  
      - Anna Quindlen -

Venninner er de kvinnene som kjenner oss

bedre enn noen andre.

(Noen ganger bedre enn vi kjenner oss selv)

De er ikke bare viktige fordi de hjelper oss

med dagliglivets problemer

og ler av vitsene våre,

de hjlper oss gjennom kriser

og, i det lange løp, hjelper de oss

å vokse som kvinner og mennesker.

                     - Carmen Renee Berry &

            Tamara Traeder