ja, jeg skal snart gjøre nettopp det! Det er ikke det at jeg gruer meg, men det er bare det at jeg ikke liker meg der oppe mellom himmel og jord. Det er heller ikke verre enn at jeg gleder meg til selve ferien, det er bare det at jeg ikke liker forflytningen Norge- Estland....

Jeg har fløyet mange, mange ganger; både innenlands og utenlands, men jeg blir liksom ikke mer fortrolig med det allikevel. Når dørene stenges, flyet taxer mot enden av rullebanen, snur, venter....og kjører på...

Da har jeg det ikke så godt.

Jeg tror kanskje det er dumt å se ALLE National Geographic sine Air Crash Investigations....men det er nå litt greit å vite hva som KAN skje....

Joda, jeg VET det er små sjanser for at noe skal skje, og det er jeg egentlig ikke redd for heller.

Men det kan da ikke skade å høre litt på motorlydene underveis, eller...? Bare for å være sikker på at iallefall DE durer og går som de skal...Ikke at jeg kan gjøre noe fra eller til, men er nå greit å høre litt etter da!

 Dette innlegget er det siste fra meg på en stund, tror jeg.

DENNE sangen liker du vel, Lotta??  Si du gjør!

Denne hørte jeg for første gang på radioen i fjor, og jeg måtte ringe til radioen for å spørre dem hva sangen het, og hvem som sang.

Jeg har faktisk denne sangen på mobilens mp3 spiller fremdeles.

Jeg har virkelig sansen for denne her....

Dette er en slik sang som jeg egentlig ikke liker - helt til jeg hører ungene spille den i bilen. Jeg må bare si at den er flott når man kjører bil - og det er en sang som jeg synes MÅ ha høy lyd.

Kos dere:)

Neida, jeg har ikke helt sluttet med strikking, det bare virker slik her på bloggen.

Nå har jeg i det minste somlet meg til å ta bilde av mitt seneste prosjekt: Votter, eller vanter.

Disse heter Paradoxical Mittens, og jeg vet at også Charlotte strikker slike:) Kanskje enda flere i Sverige også; jeg regner nesten med det.

Jeg strikker dem i FINULL fra Rauma Ullvarefabrikk, pinne 2,5. Dette garnet er en drøm å strikke med!

Mønsteret til vottene er så morsomt å strikke, og det er mye enklere enn det ser ut til. Man kommer fort inn i det, og det går greit å strikke det både når man sitter og prater med noen, og å se tv:)

Det er alltid et pluss!

Her kommer noen få utvalg av Nielsens tristesser.

Boken heter forresten "DET ER ALDRI FOR SENT Å GI OPP.

                                      Tristesser i utvalg"

Jeg tar med de jeg selv har funnet en form for sannhet i, men jeg er enda ung, så jeg kan finne flere i boken med tiden:)

Det blir lettere å tåle at andre har det vondt

når du vet de hadde foretrukket

at det var deg.

'***   ***  ***

Selv den enkleste sjel

er det alltid

noe vondt i.

***   ***   ***

En utstrakt hånd

er en god start

på en ørefik.

***   ***   ***

Det er vanskelig å stille seg likegyldig

til menneskelig lidelse.

Men det går.

***   ***   ***

7. opplag 1994

Denne boken fikk jeg av min lillesøster til jul for noen år siden. Passer bra, for jeg er svak for sitater.

Kanskje spesielt slike litt galgenhumoristiske, eller litt på kanten mot det negative. Jeg er kanskje en litt negativ person, venter alltid det verste...(men så blir jeg oftest positivt overrasket også)

I dag vil jeg dele forfatterens forord, for det er fullt av sannheter, synes jeg.

Et menneskeliv er kort - og overveiende trist.

Mange blir urolige av dette faktum og prøver å skjule det i et narrespill av optimisme og "positiv tenkning". Det kan nok virke en stund, men ikke i lengden.

Den som erkjenner det triste, er på bølgelengde med livet selv. Og den som virkelig dyrker det, som en mørk og frisk blomst, kan smykke seg med en deilig, livslang sorg - som man selv har elsket frem. I motsetning til alle dem som bare kommer av seg selv.

I en bok som denne kan vi kun åpne for et meget begrenset innsyn i det yrende mangfold av grått og svart som livet er. Det er likevel å håpe at mange vil finne ett og annet med resonnans i eget mørke. Hvis ikke, må de søke selv.

Det er heldigvis nok å ta av. Hele vår tilværelse - fra det lille til det store - går svanger med tristhet som bare venter på å bli forløst.

Mennekets frihet

er grenseløs

i smug.

I januar skrev jeg dette innlegget, og mente at kattene var så slitsomme pga dårlig vintervær. Nå er det sommer og vi har hatt mye fint vær også, og hva skjer???

De er like masete!! Det er fremdeles ikke lett å være meg - det må jeg bare få sagt...Dette skrev jeg for et halvt år siden, og det ser ut til at det er slik fremtiden blir også.

Pus sitter på sin faste plass her i vinduskarmen bak dataskjermen og ser ut. Jeg blir gal av disse to kattene vi har! De er så masete og slitsomme!!!

Det må være fordi det snør og blåser, sludder og blåser eller regner og blåser - for de er ikke slik når det er sommer.

De går mot dører og vil ut; skriker og jamrer av all sin kraft - og jeg skal si den kraften er stor og gir seg utslag i skarpe lyder.  Begge kattene  vil ut, men aldri samtidig, selv om den ene bare sitter en meter unna døren mens den andre går ut. Men ut samtidig? Nei da! Ikke enda!

Så går den slitne mennneskeslaven deres tilbake til sine gjøremål, enten det er å vaske, bake, lese, strikke..whatever! SÅ skal katt nr to ut, men ikke ved den nærmeste døren, nei da, helst den bak tørkestativet ved terrassedøren borte i kroken. Spesielt dersom det henger masse klær på stativet, selvfølgelig!

Så skraper det på soveromsdøren min...fra innsiden, etterfulgt av sår mjauing. Der står selvfølgelig katt nr en som har krøpet inn gjennom soveromsvinduet mitt. Begge kattene klatrer lett opp på verandaen og går inn soveromsvinduet. Men det er ikke nok å stå der, må vite!

Så går kattens menneskeslave lydig bort og slipper katten inn - for å høre den lyden når den blir mer og mer utålmodig kan føre selv den sterkeste av oss mot sammenbrudd. Så spiser Pus litt, mens den før omtalte menneskeslave slipper inn katt nr to. Pus er da på vei bortover gangen for hun skal ned i kjelleren til M sitt rom, og det må en menneskehånd til for å lukke opp den døren.

Og da har oftest katt nr to spist litt, og er klar til å gå ut igjen! Skulle han mot all formodning IKKE jamre etter å gå ut, må du være sikker han har strekt ut den digre kroppen over strikkingen min som jeg nettopp la fra meg for å slippe ham inn, eller oppå boken min, skriveblokken eller akkurat det jeg holder på med for øyeblikket.

Joda, kattene søker oppmerksomhet fra menneskeslaven sin - og DET får de:)

Nå er det klart at datter A kom inn på førstevalget sitt for videre utdanning etter grunnskolen.

Hun søkte "allmenn internasjonal" - samme som datter M går på. Dette sier skolen selv om dette tilbudet:

Hva er spesielt med undervisninga i den internasjonale klassen?

De vanlige rammene for utdanningsprogrammet blir fulgt, men innenfor disse rammene vil det internasjonale perspektivet være til stede i større grad enn normalt i fag der læreplanen ellers legger opp til det (temaarbeid), gjerne med spesiell vekt på det landet/regionen som utvekslinga/studieturen går til. Vi ønsker vanlige elever til denne klassen, men det er fint om du er litt utadvendt.

Hvem egner seg til å gå i internasjonal klasse?

For å gi rom for utvekslinga/studieturen, blir opplæringa tildels komprimert. Det betyr at lærestoffet blir konsentrert i perioder som kan gi noen større utfordringer for elevene enn vanlig.

Blir det drevet undervisning i utvekslingsperiodene?

Ja, det blir gitt undervisning i utvekslingsperiodene. Det skal være to lærere som drar sammen med klassen. Disse skal i samarbeid med vertskaps-skolen lage et undervisningsopplegg i disse periodene. Temaene for utvekslingsperiodene varierer fra år til år.

Hvor mye koster det?

Skolen søker om stipend til elevene på VG1 gjennom europeiske og/eller nordiske utvekslingsprogram. Selv om stipendet blir innvilget, dekker ikke det alle utgiftene. Mange elever går sammen om inntektsbringende tiltak, men må nok rekne med en egenandel. En må også rekne med en del private ekstrautgifter i forbindelse med gjenbesøket i Norge.
På VG 2 og VG3 må elevene i hovedsak dekke utgiftene selv (ca. kr. 5.000,- pr. år).

Plikter til vertskapsfamilien:

Siden de norske elevene får bo hos familier i utvekslingslandet, er det forventet at de norske familiene lar en utenlandsk elev få bo hos seg også. Det er ikke så farlig om du synes de bor litt trangt. Det er ganske vanlig at de to elevene deler jente- eller gutterommet.

(http://www.frana.vgs.no)