Dette tror jeg er andre året på det jeg kan minnes at jeg ikke pyntet meg og deltok på noen 17.maifeiring Men jeg har hatt en veldig koselig dag:) I fjor jobbet jeg, så jeg var ikke ferdig før 15:30, og da var all feriring over på mitt hjemsted.

I år er vi i Rendalen, og etter en rolig formiddag kjørte vi til Jøtulhogget, en av Nordeuropas største canyons. Jeg har bilder på mobilen, så jeg skal ordne mer om det på mandag når jeg kommer hjem.

På vei tilbake derfra var vi innom min datters svigerforeldre, og det var veldig koselig! Faren  til Ståle har jeg møtt før, men ikke moren. Fikk også møte broren og svigerinnen til Ståle.

Jeg synes at det var veldig koselig å treffe dem, og spesielt å oppdage SELV at det er alle tiders familie min datter har fått. Joda, hun har sagt det i flere år, og etter mitt inntrykk av Ståle å dømme har hun hatt helt rett.

Men nå VET jeg det selv...av erfaring:)

Nå sitter vi foran tv, jeg strikker, og ellers sitter de andre med pc, bøker....

Jeg skiver litt AKKURAT nå i dette sekund, da, men ellers strikker jeg.

Hvorhen du går i li og fjell,
en vinterdag, en sommerkveld
med fjord og fossevell,
fra eng og mo med furutrær
fra havets bryn med fiskevær
og til de hvite skjær,
møter du landet i trefarvet drakt,
svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien,
rammer stripen med blåklokker inn
mot den rødmalte stuen ved veien,
det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvit som det hvite er sneen,
og det røde har kveldssolen fått,
og det blå ga sin farve til breen,
det er Norge i rødt, hvitt og blått.

En vårdag i en solskinnsstund
på benken i Studenterlund
der sitter han og hun,
to unge, nyutsprungne russ,
to ganske nylig tente bluss,
i 20 grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag
som farves av gjenskinnet av det norske flagg.
Ja, så hvit som det hvite er kjolen,
og så rødt som det rø’ hennes kinn,
hennes øyne er blå som fiolen,
hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne,
og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.

De kjempet både hun og han!
Nå lyser seirens baunebrann,
utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg
Som tusen gledesbål i dag,
For alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott,
Et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn under skyen,
Skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer på ny over byen,
I det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget,
Over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!

Her i landet er 17.mai et eget begrep, og noe langt mer enn bare en dato i en måned.... Var innom Wikipegia og fant litt om dagen, vår nasjonaldag.

Norge feirer jo sin nasjonaldag helt annerledes enn hva Sverige gjør, og her er grunnen til det.

17. mai er Norges nasjonaldag. Denne dagen i 1814 underskrev kong Christian Frederik landets grunnlov som var blitt vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll dagen før, 16. mai. Dette innledet en kort periode for Norge som selvstendig stat, før man måtte godta Kielfreden og ble tvunget til å inngå personalunion med Sverige. Men grunnloven ble bevart og sikret Norge en stor grad av indre selvstyre i unionen.

17. mai er en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant annet med barnetog.

I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog der musikkorps og skolebarn marsjerer sammen. Det er også vanlig å arrangere leker for barna på skolene etter toget, og gi barna iskrem, pølser og annet godt å spise. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange «barnas dag». Dagen er ellers en folkelig festdag med norske flagg og festkledte gamle og unge, svært mange i tradisjonelle norske bunader, som samles utendørs i vårværet, særlig på formiddag langs togruta for å se på barnetoget.

Marsjen følger bestemte ruter i sentrale tettsteder og er organisert slik at barna går klassevis bak sin skolefane. Mange klasser har også egne, mer hjemmelagde faner. Tidligere var deltakelse i toget obligatorisk for elever og klassestyrere i grunnskolen. Nå er deltakelse frivillig og foreldre har delvis overtatt lærernes vaktrolle. Flere steder er også barnehager med i toget. Det samme gjelder enkelte elever fra videregående skoler, deriblant russ. Ellers deltar musikkorps, kommunestyrer, speidere, gjerne med flaggborg, og andre. Toget avsluttes ved at barn og voksne samles på en større plass der det er taler for dagen. Mange slutter seg til toget bakerst på vei til samlingsplassen. Flere steder er det også egne borgertog eller folketog der alle kan delta.

 Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!

Vårt heimland i mørker lenge låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde;
du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.

Og Noreg det ligg vel langt mot nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord heve då sitt gjenge.

Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.

Og morgonen rann, og mørket kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridoms arv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.

Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje vera by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
i heimen med fred og hyggja!

No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen!

Gud signe vårt dyre ferdreland er en kjent norsk salme og landshymne. Teksten til denne hymnen er skrevet av Elias Blix. (Wikipegia)

I dag er det 16 år siden min gudsønn M ble døpt. I Sverige.

Jeg syntes det var en stor, stor ære at jeg og min daværende mann ble bedt om å være blant hans faddere:)

Dessverre hadde vi ingen mulighet til å reise dit og delta, men vi satt hjemme senere, spiste kake og så på videoen fra hele gudstjenesten.

Det var også en veldig spesiell dag, da vi satt der og så på!

Hver 17 mai, på vår nasjonaldag, tenker jeg på fadderbarnet mitt i Sverige.

Grattis M!

Hurra for 17.mai

1. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

2. Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

3. Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4. Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5. Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

6. Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7. Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

8. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Teksten er skrevet på en lett modifisert form for dansk (det som senere ble kalt riksmål) av Bjørnstjerne Bjørnson, og melodien er skrevet av hans fetter Rikard Nordraak. Første utkast av teksten ble trykt i Aftenbladet 1. oktober 1859, mens den endelige versjonen var ferdig i 1869. Melodien ble antagelig skrevet 1863–64. Den 17. mai 1864 ble sangen sunget offentlig for første gang av 24 menn på Eidsvoll i forbindelse med grunnlovens 50-årsjubileum, og senere samme dag i Christiania. Sangen avløste Sønner av Norge, men har aldri fått noen offisiell stadfestelse som nasjonalsang. Vanligvis synges bare det første og de to siste versene.(wikipegia)

Vakre ansikter har de som

er tvers gjennom ærlige.

                 - Ellen Palmer Allerton -