Jeg må bare komme med et lite innlegg om en av mine besøkende. Det hender at mennesker kommer innom bloggen og legger igjen kommentarer UTEN at de har egne blogger.

Jeg har merket meg en av mine slike ikke-bloggende besøkende, og det er Ellen.

Jeg vet ikke hvem hun er, eller hvor hun bor, eller noe slikt. Antar hun bor nord for meg, siden hun nevnte snø i dag. Nord for meg som bor midt i Norge er det snø, sør for meg er det sommer og sol.

Ellen er ikke innom her hver dag, men det er så koselig å se at hun har vært her. Dersom det går noen dager uten kommentarene hennes sender jeg en tanke og lurer på om hun vil komme innom igjen.

Det er så lett å følge lenker til diverse blogger fra sin egen, og derfor blir jeg så glad når jeg ser at hun som ikke blogger er innom her fast.

Hvorfor? Vet ikke, men det gjør meg glad.

Samtidig tenker jeg at det må være en kjedelig blogg å følge med på, for jeg har ikke de helt store overskriftene, eller kreative innlegg og bilder.

Men jeg er kjempeglad for at hun tar seg tid til å titte innom - og i tillegg komme med kommentarer.. Det er nesten blitt som en venn som ser innom sånn i forbifarten.

Takk, Ellen, for koselige besøk og kommentarer!!! Velkommen skal du være i fortsettelsen også.

Jeg ville bare si det!

Ja, det er et spørsmål som de fleste kan svare på, tenker jeg.

Kom til å tenke på det da jeg vasket håret mitt nå nettopp. Jeg har to døtre med langt hår, og en sønn, og i tillegg har jeg litt langt hår...

Jeg kjøpte en flaske shampoo i dag, EL VITAL fra L'Oreal, og den inneholder 250 ml. Den kostet 30 kroner og 90 øre. Det er en bra literpris det...

Så spant  jeg videre på den tanken, hvor mye bruker vel ikke VI på shampoo og balsam i løpet av et år....

Allikevel er det SMÅBARNSforeldre de store kjedene fokuserer på for å kapre kunder. Kjøp 3 pakker bleier og få 1 gratis...som om utgiftene KUN består i bleier...

Prisen på et bleiebarn er ikke noe i forhold til tenåringer, det er helt sikkert.

NÅR kommer 3 pakker bind, få en gratis...eller tamponger, for den del-

Eller shampoo....DET er dyrt det...

Dusjsåpe, vaskepulver til alle håndklær de bruker for å vaske dette håret hver dag...strøm til vaskemaskinen..og toalettpapir...tannkrem...

Bruk 3kWh, få den fjerde gratis....

Jeg gleder meg til SLIKE tilbud kommer, og jeg blir deres trofaste kunde!

Her jeg sitter med åpen terrassedør hører jeg kirkeklokkene ringe.

De ringer pinsen inn, og jeg kjenner det gir en god følelse. Jeg synes kirkeklokker er så fin lyd.

Jeg har derimot ingen forklaring på hvorfor jeg synes de passer "best" på solskinnsdager enn andre dager.

Enten man har religiøse forventninger til pinsen, eller bare nyter langfri fra jobb, vil jeg gjerne

ønske dere alle en

riktig fin pinsehelg!

Jeg må virkelig bare anbefale Debbie Macomber sin bok Frokost klokken 8

som jeg skrev om i går.

Nå har jeg lest den ut, og den er så fin. Man kan faktisk kjenne seg igjen i hovedpersonenes tanker, både hun som er skilt, hun som er enke og hennes tanker om å bli sammen med en mann igjen. Så er det hun med halvvoksne barn som blir uplanlagt gravid som 40 åring, og den unge jenta i 20 årene som har et noe traumatisk forhold til sin dominerende mor.

Jeg fant det veldig vanskelig å legge fra meg denne boken, og det er med en følelse av savn jeg er ferdig. Man vil faktisk gjerne følge disse 4 videre, selv om boken er slutt.

Debbie Macomber trengte bare en bok, Butikken i Blossom Street, til å bli favoritten min.  Denne boken her bare bekrefter det.

Nå har jeg to forfattere, og det er henne og Nora Roberts...

Nå kan naboen bare ha konfirmasjonen sin, for jeg har gjort MITT i alle fall:)

Hun fortalte i går at det er så mange som har lovt henne kake til konfirmasjonen, så hun vet ikke hvor mange kaker hun får, eller hvilke sorter, for den del. Håpet at de fleste kunne fryses, om ikke annet.

Så da kom jeg på at jeg heller kunne lage en fromasj til henne i stedet. Og det gjorde jeg. Valgte å lage rømmefromasj med appelsin. Den er veldig uvanlig, og veldig, veldig god.

Mens jeg var i fromasj-modus så kom jeg på at jeg kan glede sønnen med Dronning Maud fromasj i kveld. Den er også veldig god, om enn ikke noen typisk "barne-smak" siden den inneholder portvin. Men akkurat portvinen gjør at den blir veldig god. Datter A liker ikke smaken som portvinen gir, så jeg la fromasj og hakket kokesjokolade lagvis i en egen liten skål til henne.

Solen har for lengst kommet frem, og jeg skal sette meg  ut nå. A har vasket klær og henger ut...Pinseaften eller ikke pinseaften....

Vi dropper fotballkampen i dag, og koser oss med taco og Dronning Maud heller. Datter M får sende sms med resultatet.

Jeg tar i alle fall helg nå:)

Min tidligere omtalte datter fikk med seg veldig mye da hun gikk på søndagsskolen, og lærdom ble satt ut i praksis.

En dag hørte min mor noen som snakket i matboden i kjelleren, og hun gikk for å sjekke. Leiligheten til min datter og meg var i kjelleren, med en dør ut til gangen og bodene.

Da min mor kom nedi boden sto Lille Barn og to kompiser og spiste pepperkaker. De var vel 4-5 år den gangen. Mamma lurte på hva i all verden de holdt på med der inne.

Lille Barn: "Spiser pepperkaker, og Stian og Torben FÅR med meg."

"Ja, men du kan da ikke bare gå inn og TA pepperkaker, det er ikke fint. Man spør først"

Oj, sann...er det nå noe med det også?? Dette var ikke bra..

"Men på søndagsskolen sier de at den som har mye skal dele med den som har lite. Du har mange pepperkaker og vi har ingen. Så da deler du med oss, fordi du har så mange"

Og mot logikk kan man ikke argumentere!

Da min eldste datter var liten gikk hun på søndagsskolen, og der hørte hun mange spennende historier. Hun var spesielt glad i Moses i sivet. Så glad, faktisk, at det lekte vi, hun og jeg.

Vi bodde i leilighet i mine foreldres hus, og de hadde bærbusker i hagen. De gjorde nytten som siv...Og jeg var degradert til prinsesse, for det var naturligvis Lille Barn som hadde hovedrollen som Moses.

Så der kom jeg skridende og baksende mellom ripsbærbuskene, og Lille Barn hadde instruert meg til å rope: "Moses, Moses, hvor er du?"

"Jeg er her! I brød-baljen innimellom ripsbuskene!"

Og der satt min datter Moses; klemt sammen i en organge plastbalje midt i blant alle ripsbuskene og bare ventet på å bli funnet:)

Det er synd at jeg ikke har albumet hennes her, for da kunne jeg vist bildet, som ikke ligner på noen av dem som er i bibelhistoriebøkene.

***   ***   ***

Utrolig hva man kan få til i cyber! Nå kom det bilde av min lille Moses fra midten av 80-tallet....Den virkelige Moses lå nok mer behagelig i sin sivkurv, men man tar hva man har:)

Sitter og leser i Debbie Macomber sin bok Frokost klokken 8, som jeg kjøpte i går.

Denne omhandler også litt strikking, for en av hovedpersonene eier en garnbutikk.

Hvert kapittel i boken starter med et ordtak, en "sannhet" sagt av en eller annen; ikke ulikt mine ord for dagen i bloggen.

Kapittel 25 starter med noen ord av Joan Baez, og jammen har hun helt, helt rett!

Du får ikke velge hvordan du skal dø.

Eller når.

Du kan bare bestemme hvordan du vil leve.

Nå.

Slik er det! Vi har ikke noen garanti for at vi får noen morgendag, eller at den vil bli bedre enn dagen i dag.

Vi har alle fått forskjellige rammer for livene våre, og de forandres underveis. Men det er opp til oss selv å gjøre det beste av dagen vi har, med dårlig økonomi, sykdom, sure og vanskelige ektefeller, sure og vanskelige unger, for den del....

Jeg sier igjen det jeg har sagt i mange, mange år; det er JEG som har ansvar for at MITT liv skal bli bra. Det er JEG som velger om jeg vil la bitterhet, misunnelse, gjerrighet ta overhånd i mitt liv, eller om jeg vil velge å se på det som er bra.

Jeg sier som eva: Grip dagen!