I dag var datter A, sønn S og jeg ute med Lady. Vi kjørte til en liten bygd 5 km herfra, der jeg vokste opp, og gikk en tur innover dalen der.

Det er så fint der, og det beste er at man slipper møte folk. Det gjør at jeg lar hunden løpe uten bånd.

Hun elsker å løpe etter ting vi kaster til henne, og i dag var jeg smart og var innom butikken og kjøpte tennisballer.

Så da vi vel hadde parkert og hun var løs av båndet tok vi frem ballen. Jeg kan vedde på at hun smilte av glede da hun så hva vi hadde med til henne.

Etter en times tid fant vi dette idylliske bekkefaret, og det er ikke godt å si hvem som trivdes best; hunden eller ungene....

Alle tre vasset i alle fall i det iskalde smeltevannet som kommer fra fjellet:)

I motsetning til ungene, så hylte ikke hunden da hun plasket beina uti vannet eller klaget på temperaturen.

Det er stor kraft i det at noen har tro på deg,

at noen gir deg en ny sjanse.

                  - Sheila Walsh -

Her var lille Lady fremdeles bare valpen....halen er fremdeles tynn og spinkel. Hun var nå flott da hun var liten også, men det er deilig at hun er litt roligere inne i huset nå enn da.

Men ikke for det; hun springer fort nok etter kattene fra rom til rom når hun føler det er nødvendig - og det er helt klart nødvendig NESTEN hver dag...

Ja, jeg tror det er best at jeg sender noen som kan speide etter solen nå når fredagen er kommet.

Vil gjerne ha mer sol og varmt, fint vær....og nå skal lady kanskje begynne å JOBBE litt for maten....nå kan jeg jo true henne med å selge henne..

Men da hadde vel datter A fulgt etter - og det vil jeg jo ikke da.

I dag var jeg og Lady ute og gikk i over en time, og i løpet av den tiden kom solen en liten stund også.

Da vi kom på hovedveien igjen møtte vi en godt voksen mann, og han stoppet meg og lurte på hvor mye jeg skulle ha for hunden!!

Hva???

Han gjentok spørsmålet, og la til at det var en veldig vakker hund, og ville vite hvilken rase det var. Jeg sa at det er en heldig blanding av border collie og tervueren, og at hun aldri kan selges.

Han gjentok at det var en fin hund, og at hun minnet litt om en rev i ansiktet.

Da Lady var valp var det faktisk noen turister som stoppet datteren min da hun var ute med hunden. De lurte rett og slett på om det var en rev hun hadde temmet!

Så her sitter jeg nå når helgen starter, UTEN ekstra penger, men MED hund:)

Mens jeg spiser frokost og nyter en kanne te, kan jeg la dere som er innom nyte et bilde av Lady da vi var ute og gikk tur en fin dag i mars....

Det er så lenge siden jeg hadde bilde inne på bloggen at jeg tenkte jeg kunne sette inn et av henne jeg har brukt tidligere.

Og så vises vakker natur for den som måtte like det.

Ja, det er nesten så man kan begynne å lure på hva som har skjedd, siden det ikke er sol ute når man våkner!

Snakk om å ha blitt bortskjemt med vakkert vær i det siste...

Datter A er på skolen for første gang denne uken, og sønnen S er på sykkeltur til skolen i nabobygden. Det er vfel ca 5 km å sykle dit. Til høsten deles hans klasse og blandes med den delte parallellklassen og de to klassene fra de to andre barneskolene i kommunen. Litt bra å bli litt kjent med dem før ungdomsskolen også.

Eldste av mine hjemmeboende barn har prøve i sosiologi i dag, muntlig, og skal ikke være på skolen før 14:20 i dag. Det er mer som en slags prøve-eksamen i muntlig, og det er bra de får forsøkt seg på det også, under mer avslappede forhold enn selve eksamen.

Hun har faktisk forberedt seg bra, og har "snakketøyet" i orden, så det vil nok gå bra.

Ungene mine har selvtillit, og DET er jeg glad for, for det har jeg alltid manglet. Jeg jobber FREMDELES med å tro på meg selv,,,og jeg er 45 nå... har holdt på siden jeg fikk mitt første barn for vel 27 år siden.

Nei, det kjennes IKKE ut som om jeg er i mål enda, så det er nok et livslangt prosjekt å få tro på seg selv.

Hva lever vi for,

hvis det ikke er for å gjøre livet

mindre vanskelig for hverandre?

                                   - George Eliot -