...at jeg virkelig LIKTE husarbeid!

Jeg gjør det som MÅ gjøres i huset, og det går greit, men jeg tenker ofte at det hadde vært lettere å være meg dersom jeg LIKTE det.

Tenk å våkne en morgen, hoppe glad ut av sengen " i dag skal jeg vaske og rydde og holde på med huslige saker hele dagen"

Når jeg skal vaske er det mer med en innstilling som "uff....i dag er det vask av golv, klesvask.."

Jeg tror det kanskje er tungt for meg pga min medfødte genfeil. Jeg har ikke de genene der lyst og glede over husarbeid sitter.

Jeg mangler egentlig MANGE gener, som "shopping-gener" og "hagearbeid gener"  Jeg vet ikke hvorfor jeg ble slik,men det er vel et av naturens luner, tenker jeg.

Men den samme naturen kompenserer, for siden jeg mangler enkelte gener så har jeg overflod av andre. Jeg kan nevne i fleng her: "jeg-vil-heller-kose-meg-enn-å-rydde-gener" og "slappe av-gener" og " jeg -vil- heller- nyte- dagen-gener"

Det er merkelig med disse genene, men jeg tror jeg ville hatt enkelte dager som var lettere dersom jeg ELSKET husarbeid. Jeg har mye " jeg-elsker-et-nyvasket-hus-gener" da.....

Ja, det er jeg! I dag har jeg bakt tre grove, grove brød, og de ble kjempegode. De er fulle av solsikkefrø, linfrø og kli, og smakte ypperlig nå ed røkt laks på, og l varm te til. Ungene liker ikke hjemmebakt noe særlig, så de skal få kjøpebrød.

Jeg er så flink til å fortelle hva jeg IKKE kan, ikke er flink til....det må være en uvane etter alle de årene jeg var gift. Han jeg var gift med var så flink til å påpeke hva HAN mente jeg ikke klarte, ikke maktet, ikke lyktes med.

Det dumme var at jeg faktisk endte opp med å TRO det, selv om jeg VET at jeg aldri var så dum som han sa....

Derfor jobber jeg faktisk fremdeles, etter tre år, å fokusere på det jeg KAN...

Jeg KAN bake brød!!!

Gode brød er det også

Det er et nytt fenomen for meg, dette med bloggvenner. Men det har jeg fått etter at jeg begynte med bloggen.

Jeg begynte her så sent som i november, uten noen mål og mening med det jeg skriver. Det har jeg for så vidt ikke enda, det er ikke noe tema eller noe her. Jeg skriver fremdeles det jeg har lyst til å skrive, og ikke for annet enn at det interesserer meg, og underholder meg.

Men det som er en gledelig og positiv BI-EFFEKT av denne bloggingen er de nye VENNENE jeg har fått! Ja, faktisk så oppleves de som venner, både de jeg er fast inne og leser hos, og de som legger igjen koselige kommentarer til meg.

Dersom det kommer en sur eller negativ kommentar velger jeg IKKE å publisere den. Det har heldigvis kun vært et par stykker, og grunnen til at jeg har valgt bort dem er at de har vært skitt-kritikk av kommentarer til mine bloggvenner.

Det som er så flott med bloggen min er at de som ikke liker den slipper komme tilbake igjen og igjen:)

Det er utrolig mange dyktige, kreative, snille og trivelige mennesker her inne, og jeg kommer ikke over hvor mange av dem som er innom meg som MINE venner:)

Det så lenge ut som om vi skulle få til en slik tur når vi skal til Rendalen i midten av mai, men nå har vi snakket mer om det, og det blir ikke noe av.

Det blir for langt å kjøre, selv om det hadde vært veldig koselig. I stedet får vi kose oss sammen med min eldste datter så godt vi kan. Vi treffes ikke så veldig ofte, og det er synd. Slik er det når man er opptatte med hvert sitt, lange avstander å kjøre, og dyr bensin. Det er koselig å bare være sammen og ta det med ro også. Ofte når Lille barn har vært hjemme har jeg jobbet, så vi har fått så lite tid sammen.

Dersom jeg skulle valgt et sted i Sverige skulle jeg enten reist til Charlotte, eller Østersund. (ja, jeg VET jeg skriver den norske Ø'en her, men jeg låner pc og den er så merkelig) Men begge de stedene er uoppnåelige dette året...

Men vi treffes heldigvis på sms og blogg - og ellers så holder jeg på å skrive brev til Lotta. DER kan man virkelig snakke om SNAIL MAIL...

Hun har en engels tålmodighet, den godeste Lotta!

Nå er jeg hjemme etter åpen skole!

Det var en trivdelig stund, og sønnen min pratet klart og tydelig foran publikum. De hadde tatt for seg norsk skiforbund gjennom 100 år. De hadde lagt ned mye arbeid i dette, fremførte ved hjelp av power point også.

Til slutt hadde læreren lagt inn alle bilder av klassen fra turer de har hatt, og ellers samlinger de 7 årene på skolen.

Da de begynte i 1. klasse som 6åringer skulle alle ha med et babybilde av seg selv...de ble vist på stor skjerm foran foreldre og familie...de var søte:)

All maten jeg tok med ble solgt, og det er bra, for da slapp jeg ta med rester hjem.

  Summa summarum:

en trivelig kveld.

Jeg har nå fått de lettvinte wienerbrødene på stekeplaten, og det er DA jeg ser at det er jo alt for lite å ta med seg EN porsjon av disse!!!

Jeg burde helt klart ha doblet oppskriften mens jeg holdt på, for da jeg kom så langt som at jeg nesten hadde brukt opp all deigen kom jeg på at jeg har jo ALLTID doblet denne lille porsjonen....

Så nå er sønnen på butikken for å kjøpe en pakke gjær, for selvfølgelig har jeg ikke en pakke ekstra av det heller......

Min dag i dag??? Nei, ikke enda.....

I dag skal jeg være med sønnen min på åpen skole, og det samme skal min søster og min mor som han har invitert med.

Som foreldre i 7. klasse skal jeg ha med matfat, for det skal jo selges mat og kaffe.

Jeg liker ikke tanken på at jeg skal begynne å bake nå, men siden jeg skal dra herfra kvart på seks er det vel snart på tide å begynne.

At man skal bli slik at man misliker en enkel sak som å bake. Kan godt hende det er fordi det er så sjelden jeg gjør det...får håpe jeg klarer lese oppskriften, da....

MÅ ta noe enkelt og greit så det får bli lettvinte wienerbrød, så tar jeg på litt melis-glasur før vi går....

......uff, hadde denne bakingen bare vært overstått...

Det har tenker jeg litt på når vi har fint vær. Akkurat nå stråler solen og fuglene synger. Da tenker jeg at våren er nok den beste tiden, når alt våkner til liv igjen. Kveldene blir lysere og lengere, og det går mot sommer.

Men egentlig så er jeg nok heller et menneske som trenger ALLE årstidene. Sommeren er fin, varm og deilig....det er den OFTE ikke her da, men andre steder,,,den IDEELLE sommeren..

Jeg er veldig glad i høsten også, når kveldene er mørke og stormene raser rundt huset....så deilig det er å sitte inne med levende lys, deilig varm te og noe godt å spise...

Og vinteren i desember....det er vel nesten min favoritt av alt. Jeg elsker julen og alt den bringer med seg - særlig etter at jeg begynte å ta de forberedelsene JEG vil ha, og ikke etter naboer, familie og alle andre mener MÅ til...

Kom akkurat på at i dag er det 8 måneder igjen til lille julaften...

Tenk det!