Jeg både håper og tror at jeg er på bedringens vei etter influensaen, og er glad for det.  Det har vært en lang uke siden søndag morgen....nå ja, uke og uke....ARBEIDSUKE i alle fall.

Det står verre til med mine barn, som er nødt til å leve i det influensainfiserte hjemmet mitt. Det er nok ikke til å unngå at man blir smittet når man bor flere sammen, og det ser ut som om datter A er influensaens neste offer i det sissi-mor'ske hjem.

Stakkars datter A fryser, har vondt i hodet, i halsen...og har ligget på sofaen under en stor dyne i hele kveld. Irritert for at hun må puste gjennom munnen...

Hun har allerede kontaktet jobben og sagt at hun ikke kan komme, verken i morgen eller søndag. Nei, man er ikke mye opplagt til å vaske puber og restauranter når feberen herjer i en influensasyk kropp.

Så får man bare  håpe at de andre to barna mine holder seg friske, og også T, kjæresten til datter M som trofast holder ut smitterisikoen og besøker henne allikevel....

Ønsker dere alle en god, frisk natt...uten det minste lille virus!!!

Ja, det er en sak jeg har lurt på! Hvorfor foretrekkes enkelte barn i en søskenflokk av foreldrene?

Jeg har selv fire barn, og jeg har prøvd å forestille meg hvordan jeg skulle klare å synes at det ene av mine barn var "bedre" enn det andre, at jeg skulle kunne bry meg mer om dette ene enn de andre?

Jeg kan ikke begripe hvordan jeg skulle ha klart å få det til i det hele tatt. Det er så makabert og uhørt at det er umulig å forestille seg det.

Og så kommer det barnebarn....noen barnebarn er aldri bra nok heller, og det har sammenheng med hvem de er barn av. Hvordan kan man si at en ettåring er for tjukk, at smilet er slik og slik....at det må være noe "feil" fordi ungen er aktiv og energisk?

Åh, barnebarnet lærer å lese når det er 4 år....du verden så bra og dyktig!! Så kommer det et søsken som også lærer det tidlig..."hva så, det er da vel flere enn denne som har lært å lese ?"

Enkelte barnebarn er stadig på overnatting og turer med besteforeldre, mens andre aldri blir inviterte. "Du har jo bil, så du kan vel ta dem med selv?" Tenker de aldri på de barnebarna som alltid ¨bare får høre om all denne besteforeldre-kosen, som aldri er funnet verdige til å bli en del av den?

Så vokser barnebarn til og sminker seg , følger moten og interesserer seg for det motsatte kjønn....så er de billige i måten de kler seg, selv om det overhodet ikke stemmer. Så er vennene feil...

Hvordan går det an å bli slik overfor sin egen familie? Har noen i det hele tatt hørt om noe slikt???

Jeg kom til å tenke på det nå for en liten stund siden...har Englas morder familie?

Alle har sånn medfølelse med Englas familie, og det skulle bare mangle! Jeg vil på ingen måte forsvare ham eller handlingen hans, for de er og blir avskyelige.

Men så tenker jeg; sitter det en mor og en far og gråter over det grusomme DERES sønn har gjort mot et lite barn? Mot FLERE mennesker, faktisk? Kjenner de igjen sin lille sønn i dette monsteret vi kjenner fra media?

Jeg tenker at enhver morders familie også kan være ofre som trenger trøst og støtte og varme tanker i slike stunder når avisene er fulle av bilder og nyheter.

Hvordan behandles de av naboer og venner etter slike avsløringer? Klarer de å gå ut av huset sitt? Folkesnakk, blikk når man er på butikken...Hvordan har de det i dag? Trenger de hjelp til å takle dette? Er det noen hjelp å få for dem?

Det er vanskelig å tenke at også kaldblodige mordere en gang var små uskyldige barn.

Morderen hadde kanskje også en mamma som ba ham passe seg for fremmede, ikke bli med fremmede menn inn i bilen...

...slik vi alle er nødt til å fortelle våre barn i disse dager...

Tenk deg; bilde av DIN sønn - massemorderen- på forsiden av alle aviser...

Her er jeg syk, er midt i en nær-døden-opplevelse. Har vært det siden søndag, faktisk blitt verre og verre.

Ungene er flinke og tar hensyn, hunden later i det minste som om hun vil trøste, så hun åler seg oppi den forbudte sofaen så fort hun kan. Ser på syke meg med de kjærlige øynene for å vise medfølelse,men jeg VET at hun egentlig triumferer over at hun har klart å komme seg opp i sofaen der jeg ligger. Den kvekkende stemmen min får henne ikke til å gå ned, neida..hun bare logrer litt...sukker...og legger seg bedre til rette. Ingen problemer, helt ok for Lady at albue eller knær presses godt nedi blæren min, som er overfylt hele tiden fordi jeg drikker så mye. Må jo det, jeg som hele tiden puster med munnen på vidt gap(kjennes ut som om den er så åpen i alle fall)

Men NIKKO....nei, han lar seg ikke affisere av noe så uvesentlig som at matmor ligger på det siste. Han bryr seg ikke om at  jeg knapt klarer gå fra stuen til toalettet....

Han overveldes ikke mye av hensynsfullhet!

Nikko står utenfor terrassedøren og remjer og uler (Det må være ulv i ham slik han høres ut når han står ved en stengt dør!!)og han gir seg ikke!

For å få fred(man klarer ikke høre på lydene hans lenge før man tror man blir gal - og man må tenke på de stakkars naboene også) så er det bare å kreke seg av sofaen og slippe ham inn.

Nei, det nytter ikke å gå tilbake til sofaen nå, for når han kommer inn skal han ha mat...ellers uler han. Høyt og tydelig - til han får mat. Da er han så utsultet at han kan spise heleTO biter tørrfor!!!

Skynder jeg meg SÅ tilbake til sofaen før jeg svimer av? Ja, om jeg er dum nok til det, eller desperat nok...eller utmattet nok.

MEN HVA SKJER???

Når Nikko er mett, skal han enten ut igjen - eller i kjelleren. Med det samme. Høyt og tydelig gjør han meg oppmerksom på det!

Så er han ute en stund, eller i kjelleren, før det samme gjentar seg....Hele tiden.

Er jeg heldig har jeg husket å lukke stuedøren ut mot gangen etter han har gått i kjelleren, for da kan jeg ha lyd på tv..høy lyd....og da kan jeg NESTEN innbille meg at jeg ikke hører at han står nede i trappen og hyler...

Åh, jeg er så glad i volumknappen på fjernkontrollen:)

De trodde det var akseptabelt å gifte seg uansett alder, forteller barnevernsarbeider under dagens høring.

(Dagbladet.no): Den første dagen med høringer i saken om barna som er tatt fra polygamistsekten Fundamentale Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, er over. Høringen skal avgjøre hvem som får omsorgen for de 416 barna som ble hentet ut fra sektens tempel.

En av de første som har avlagt vitnemål for retten, er etterforsker i barnevernet i Texas Angie Voss. Hun var med på å ta affære mot sekten etter tips om at mindreårige jenter ble giftet bort og tvunget til seksuelle handlinger.

I rettssalen uttalte sosialarbeideren at noen av barna kan ha vært så unge som 13 år da de fikk barn, melder nyhetsbyrået AP

Ingen aldersgrense på giftemål
Voss fortalte i retten at for øyeblikket har minst fem av jentene under 18 år barn, eller er gravide. Under et besøk på ranchen skal jenter ifølge sosialarbeideren ha kalt hverandre for «søsterkoner», og de skal ha gitt uttrykk for at det var akseptert å bli «spirituelt gift» med en mann uansett alder.

- De trodde at det ikke fantes noen alder da man var for ung til å gifte seg, uttalte Voss ifølge CNN.

-Handler om mishandling

Statlige myndigheter la fram dokumenter som skal vise at 10 jenter enten ble giftet bort eller ble gravide som mindreårige. Disse dokumentene ble funnet i en safe da politiet tok seg inn på sektens område.
Under kryssforhøret av Voss ble sosialarbeideren spurt ut om en av grunnene til å fjerne barna, var sektens tilknytning til den fengslede sektlederen Warren Steed Jeffs.

Voss svarte imidlertid med at de var bekymret over det faktum at barn fikk egne barn innenfor sekten.

- Dette handler ikke om religion, men barnemishandling, uttalte hun.

Av en eller annen grunn så er Pus veldig glad i den lille plassen bak skjermen på skrivebordet her inne på lillerommet. Enten ligger hun der eller så sitter hun i vinduet.

Men nå er det slutt på det.

I går klarte hun å rive ned musen til pc'en, og det endte med at ledingen ble slitt ut av...boksen den var festet i. Så nå fungerer ikke den musen noe mer. Heldigvis kan vi bruke den som hører til datter M sin skole-pc, men den må stå der vi har ledningen vi bruker for å overføre bilder fra kamera til data.

Så akkurat nå får jeg ikke overført bilde av pakken jeg fikk fra Mauds garn heller.

Får være glad dataen fungerer....Men katten kan ikke være her blant alle ledningene. Blir verre om hun ødelegger den saken som tilhører det trådløse nettverket.

Pus får bare finne seg en annen plass, for eksempel en av de hun brukte FØR vi fikk dataen på lillerommet i høst.

Men det er ikke lett for henne å forstå det, så nå har jeg tatt henne ned tre ganger mens jeg har skrevet DETTE innlegget.

Stakkars Pus. Det er ikke lett å være henne.

(men det er ikke lett å være meg heller...)

Endelig tror jeg at jeg HELT SIKKERT må være i ferd med å bli bedre!!

Jo, jeg tror helt bestemt at nå har det liksom snudd - til det bedre:)

 Jeg kan omsider puste litt gjennom nesen igjen!!!

Nei, dessverre ikke hele tiden, så vel er det ikke, men å ha klart det noen ganger virker positivt på meg.

ikke rart at jeg må drikke hele tiden, for her jeg sitter og peser med åpen munn hele tiden dehydreres jeg helt sikkert veldig fort.

Jeg savner det å kjenne smak på det jeg drikker og spiser. Merkelig følelse dette at jeg bare kjenner om det er varmt eller kaldt..

Men i alle fall så er jeg i bedring! Med denne farten kan jeg håpe å føle meg pigg igjen til senhøstes!!

Hvis vi bare sluttet å forsøke å være lykkelige,

ville vi få det mye mer morsomt.

                                            - Edith Wharton -