Jeg tenker avslutte dagens blogginnlegg med noen velvalgte ord fra

Dag Hammarskjöld. Jeg visste ikke at han faktisk hadde fått Nobels fredspris posthumt i 1961. Rett nok var det året før jeg ble født, men jeg har ikke fått det med meg selv om vi har hatt mye om fredsprisvinnere på skolen opp igjennom årene.

Sitatet fra ham er i alle fall:

Mål ikke fjellets høyde før du har nådd toppen.

Da der du hvor lavt det var.

Ja, da slipper vi å bekymre oss unødig over vansker vi kanskje aldri kommer til å møte.

Jeg skal slappe av, se litt film og strikke litt før jobb kl 22. Ute skinner solen, fuglene synger - og livet er godt.

(hvilket automatsik får meg til å assosiere med en dansk sang jeg får sommerfølelser av....

.......livet er ikke det verste man har, og om litt er kaffen klar....

Kommer ikke på hva den heter, men blir nok tenkende på det hele natten....)

Det som ikke ødelegger meg,

gjør meg sterkere.

DIsse ord skal komme fra ovennevnte Friedrich Nietzche. Han var en tysk filosof, og selv om jeg ikke leser filosofi så har han kanskje noe for seg allikevel.

En annen setning som også stammer fra ham er setningen Gud er død.

Nietzsche trodde at det er positive muligheter for mennesker uten Gud. Å oppgi troen på Gud åpner for menneskets skapende evner å utvikle seg for fullt. Den kristne Guden, med hans vilkårlige påbud og forbud, vil ikke lenger ha noen posisjon dersom menneskene slutter å vende sine øyne mot et overnaturlig rike og begynner anerkjenne verdien av denne verdenen.

Setningen er kanskje mest kjent fra åpningsproglogen til Also sprach Zarathustra.

Jeg har sansen for slike enkle setninger og ordtak som får mennesker til å tenke.

Det er jo noe sant i dette at man blir sterkere av å ha kommet seg gjennom motgang.

Ellers så tror jeg ikke at Gud er død.

Jeg er innom bloggen din og leser og koser meg, men jeg får ikke lagt inn kommentarer på din nye blogg.

Vil bare ikke du skal tro at du ikke er glemt!!! Jeg har fulgt med deg til din nye blogg, men jeg får bare ikke lagt inn kommentarer.

Kjempekoselig for deg med bryllup til din sønn og barnedåp til ditt barnebarn.....like etter min sønns 13 årsdag:)

 Puslespillere: Ivar Hafskjær legger puslespill med 1.000 biter. Samme hobbyen har Ingeborg Eide. Her møtes de i dagsenteret på Slettatunet. (Alle foto: Oddbjørn Harnes)

Dette er hovedoppslaget på lokalavisen fra Molde i Norge i dag.(http://www.rbnett.no)

Disse to er Eide kommune sine 2 eldste innbyggere, Ivar som blir 103 på mandag, og Ingeborg som er 101.

Jeg husker han fra jeg var liten pike, og jeg syntes han var gammel DA....for nesten 40 år siden var han jo det, sett med et barns øyne.

Videre står det i artikkelen:

Blikket er skarpt, briller har han ikke bruk for. Etter en vellykket øyeoperasjon for noen få år siden kunne han kaste brillene – nesten. Et par henger i ei snor rundt halsen. De må han ha når han legger puslespill. Et 1.000-brikkers puslespill der mange brikker er nesten like, krever av og til briller. Likedan når han bøter garn. Men bare da!
Ivar er ute med den motoriserte rullestolen sin så sant det er vær. Han liker å farte rundt i nærmiljøet.
– Du har bursdag mandag, hører vi?
– Etter almanakken er det visst slik, ja.
Ivar har selv bestilt kake og ordnet opp med de andre gjøremålene foran dagen. – Så får de komme, de som vil, sier han.
– Hva synes du om å bli så gammel som 103?
– Det er ikke så mye å si. I min alder må en ta det en får. Jeg har i grunnen hatt dårlig helse helt siden barndommen.
Han forteller om et hardt liv. Ferdig med å gå for presten, dro han på sjøen, slik mange unggutter fra kysten gjorde på begynnelsen av 1900-tallet. Ivar ble født på Averøya 14. april 1905, samme året som Norge rev seg løs fra Sverige.

Vi har så vidt nevnt en av Ivars store hobbyer – puslespill. Når dagsenteret er åpent mandag, onsdag og fredag, sitter han pal fra klokka 10 til klokka 12.30 og trimmer sanser og hjerne. Til påske gjorde han ferdig et bilde med 1.000 biter. Nå er han godt i gang med neste 1.000-biters
Personalet på Eide sjukeheim er fulle av lovord om superpensjonistene. – De er to av de sprekeste på senteret

Jeg har sittet og sett litt inne hos www.maudsgarn.no og der er det alltid mye fristende. Intet unntak denne gangen heller.

Jeg har nettopp begynt å strikke med bambuspinner, og de er helt eventyrlige:)

Planen er at jeg skal bytte ut mine gamle med bambus etter hvert, så jeg tenkte jeg skulle sjekke ut litt hos Maud nå.

Jeg falt for fristelsen til å bestille to nøster Luftpolsterwolle, fordi at det ser veldig behagelig ut. Nydelige farger som skal bli sokker til meg selv:) og så bestilte jeg to par strikkepinner, nr 3 og nr 4. Det er stort sett de størrelsene jeg bruker når jeg strikker.

Så da har jeg det jeg trenger:)

Er det ikke vakre farger på garnet jeg bestilte??  Håper bildet er ganske nøyaktig i forhold til virkeligheten. Jeg skulle IKKE ha garn, men falt for denne fargekombinasjonen - jeg som egentlig ikke liker verken blått eller lilla...

Dette lille sitatet står overfor kapittel 13 i boken Butikken i Blossom Street.

Det er, etter hva jeg forstår, et sitat av Nancie M. Wiseman, redaktør i Cast On magaisn og forfatter av Classic Knitted Vests og The Knitter's Book of Finishing Techniques.

Jeg har tenkt litt på dette, og jeg tror det er noe spesielt med strikking. Det er veldig avslappende å sitte med, og det er en sosial hobby. Det er lett å putte i vesken når man skal bort, og man kan strikke mens man ser tv og prater med andre mennesker. (I alle fall jeg, som ikke strikker noe avansert, men kun holder meg til de sokkene.)

Det er ikke like lett å følge med på andre ting når man broderer. Men brodering er også avslappende og koselig for meg, når jeg er i rett stemning til å sitte med det. Jeg må sitte for meg selv når jeg broderer, for jeg må telle nøyaktig og passe på hele tiden.

Våren kom i dag.

For kjærligheten er oppstått

og hele jorden leker.

                                 - Christina Rossetti-