Det diskuteres en del over renteøkning, lønn, skatt, rikdom kontra fattigdom.

Jeg har lurt litt på dette med fattigdom, er JEG for eksempel fattig, eller er jeg rik?

Jeg FØLER meg rik når jeg ser at jeg enda en måned har tjent nok til å klare regninger og andre ugifter. Eller når lønna NESTEN holder til neste lønn. Det er oftest ingen katastrofe om konto er tom en dag eller to før neste lønn....er jeg da FATTIG?

Jeg tjener nok til at vi kan unne oss litt dvd, PC spill og klær i løpet av året. Da er vi vel rike?

Vi har ikke hatt penger til å reise på ferie på noen år - er vi da fattige? Men vi har kost oss hjemme, kjørt til stranden og kost oss....vi er vel ikke SÅ fattige heller da?

Nei, jeg har ikke så mye penger at jeg kan spare noen kroner i det hele tatt, men det synes jeg ikke er det viktigste her og nå-

Jeg har tak over hodet for meg, ungene og dyrene. Da vi ble alene for noen år siden så det ut som om vi ble nødt til å kvitte oss med huset, men ved felles anstrengelser bor vi her enda. Vi har huset og bilen og det går rundt økonomisk.....da synes jeg at jeg er sånn passe rik.

FATTIG er jeg ikke, men jeg HAR VÆRT, for jeg var student da jeg ble alene med tre unger.

Egenlig er jeg MEST RIK, og den største rikdommen min er at jeg er fornøyd med det jeg har og at det ser ut til å gå bra med ungene mine på skolen, faglig sett også. Vi har, med unntak av i dag(se tidligere innlegg fra i dag) god helse også...

Visst hadde det vært gøy å kunne brukt ubegrenset med penger til det man vil, men det er ikke de fleste av oss forunt å ha det slik.

Jeg vil heller være RIK OG LYKKELIG enn fattig og ulykkelig, jeg også:)

Denne frihelgen har jeg virkelig sett frem til----og skulle kose meg så mye at jeg til og med vasket alle golv i går, slik at det ble minst mulig i dag.

Men hva skjer?  Jeg våkner ikke før lenge etter 11...og kreker meg opp...bare for å finne alle mine tre barn hjemme! Sjokk! Det er jo midt på dagen! Skoledag!!

Det er vel ikke LØRDAG i dag, når det var torsdag da jeg la meg etter en rimelig hektisk seinvakt???

Datter A er fremdeles forkjølet, og sønnen S er kvalm og uvel. Fikk mld fra han på jobb i går kveld at han gikk og la seg pga hodepine og kvalme-

Men storedatter M da----hun er jo aldri syk...men hun er til gjengjeld desto mer IRRRITERT...

 Nikko ble med henne ned da hun la seg i går, eller han var der uten at hun hadde sett han; begge kattene ligger ofte der om nettene. No big deal.

I natt, eller tidlig på morgenen hadde hun våknet med hodepine av en grusom skitt-lukt - og Nikko hadde hatt diare, stakkars katt...På hennes hvite teppe...synd han ikke flyttet stjerten en liten halvmeter for da ville alt kommet på golvet. Men nei, da; fornemme Nikko skiter helst på teppe.

Hun skrubbet av det hun klarte, og skjulte spor av naturens dufter med parfyme....

Så hun har nå lagt teppet ut i snøen for å lufte det før det skrubbes--- Irritert fordi at Nikko ligger oppå dynen hennes, og hun skal skifte på senga nå, og hver gang hun prøver  å flytte på han freser han til henne- han vil jo ligge i fred. Ba henne prove å helle han ut av dynen ved å holde den loddrett og riste litt, men det nytter ikke, for han klorer seg fast-

Så hun får skifte på sengen sin senere heller.

Selv så skal jeg legge meg, og håpe at jeg blir bedre når alt innvendig ikke beveger seg som om det var skip i storm.

Frihelgen min....den dyrebare frihelgen min----

Hvis Gud absolutt måtte gi kvinner rynker,

kunne Han i det minste ha plassert dem på fotsålene.

                                                 - Ninon De Lenclos -

Jeg blir så oppgitt, trist og lei - og til og med sint når jeg hører hvordan sønnen min kan ha det enkelte dager på skolen.

Han blir 13 i sommer, og dette er siste året på barneskolen, og noen gutter som er et par år yngre enn han er ikke snille.

Det er vondt når han mener det er best om han var død, så slipper andre å si stygge ting om hvordan han ser ut.

Han er født med leppe/ganespalte(det som på folkemunne kalles hareskår), så han har ett arr fra leppen og til nesen. Ja, det vises litt, spesielt når det er kaldt, eller han er forkjølet, da blir arret litt rødere.

Som en følge av denne misdannelsen har han ikke før nå i høst klart å si R slik som vi andre, men nå er den på plass, NESTEN perfekt:)

Som om ikke dette er nok så har han briller, og de kler han faktisk kjempegodt. Men disse guttene synes da at det er utrolig STYGGE briller---og for å understreke poenget slenger ene lillegutten ut at "moren din er lesbisk" - hvilket får min sønn til å bli sintere...da ble han fornærmet på mine vegne over en slik stygg løgn-

Jeg ba ham tenke på at kanskje den gutten ikke har det så godt hjemme, og jeg fortalte han hvorden det var hos den gutten for noen år siden...så hvordan kan HAN vite hvordan man oppfører seg som har hatt det sånn og sånn hjemme....og at ikke alle vet hvilke ord som betyr hva ser vi jo klart. Kanskje han var så dum (ja, jeg sa DUM!) at han trodde lesbisk var et annet ord for sykepleier?  Kanskje han MENTE at han fornærmet noen, fordi at han er for liten til å forstå hva dette ordet betyr, og at han kanskje trodde at det var noe stygt eller dumt eller noe?

Jeg ringte skolen og fortalte dette, og min sønns lærer og lærer til de 4 andre hadde møte med S og de 4. Tre ba om unnskyldning og sa det var ikke VONDT ment, mens den ene hadde det morsomt fordi han slapp undervisning den timen....

Jeg håper og tror at det vil gå seg til og bli bedre, men jeg er så trist og lei meg for at barn skal oppleve slikt.

Ingen kan for om de trenger briller, høreapparat, om de har krøller, fregner...

Jeg skulle ønske vi alle kunne være snillere med hverandre, men er ikke vi voksne litt slik også...når en går hjem fra venneflokken----har vi ikke litt lett for å si ting om henne som gikk.....ting som ikke var så fine, vennlige....

Det som er trist er at da jeg for noen år siden jobbet på skolefritisd og skolen, hørte jeg små unger si ting om andre unger som de IKKE hadde funnet på av seg selv. De fortalte ting som barn ikke er i stand til å forstå eller vite noe om når de er 6 og 7, og som helt klart har vært oppfattet mellom voksne---

Unger blir vel som vi voksne hjelper og oppmuntrer dem til å bli...på godt og vondt. Men dessverre er det mange som blir såret av andre underveis...

og det er vondt.

Veldig vondt.

I går lå datter A hjemme og var syk; tett og førkjølet og 39 i temperatur. Omtrent like ille i dag da hun gikk på skolen, for hun kan ikke miste mer undervisning enn hun har gjort til nå. Hun har vært veldig mye borte fra skolen, men håper medisin hun har fått har fjernet hovedgrunnen til fraværet-

Læreren sa da hun kom i morges at hun så langt fra bra ut, og om  hun virkelig følte seg i stand til å delta i undervisning...JA DA! Det går bra dette her....helt til det sa stopp.

Nå  har hun kroet seg i sofaen, med både strikketeppe og hund over seg.

Men DET skal hun ha; hun gir seg ikke ved første motbakke. Setter inn et bilde jeg tok av henne ved en annen sykedag.

I dag har lillesøsteren min bursdag, og hun er 37 år.

Husker så spennende det var å bli storesøster, jeg som var 8 og et halvt år-

Men den gleden varte ikke så lenge, for hun ble så bortskjemt av våre foreldre.

Da Tove var 2 jobbet pappa borte på anlegg og kom hjem enkelte helger, og da hadde han med en eske mokkabønner. Det er små, mørke skjololadebiter, som kokesjokolade i smak.

Det var en bit til meg, og en bit til søster Unni som var drøyt 2 år yngre enn meg, og det var TO biter til Tove som var minst. Dersom det bare var to biter igjen i esken da runden var over, MÅTTE Tove få dem, for hun var minst.

Vi andre to måtte legge oss tidlig om kveldene, enten vi ville eller ikke. Tove slapp, for hun.....ja, gjett, gjett....hun var jo MINST og fikk sitte oppe så lenge hun ville, for hun var jo ikke TRØTT.....(at vi andre heller ikke var trøtte spilte ingen rolle "legg deg og vær snill og lukk øynene dine så sovner du til slutt!"...det var VÅR beskjed...)

Når mamma hadde venninner på klubb fikk vi knapt være oppe lenge nok til å se hvem av damene som kom, og hvor mye de hadde pyntet seg(på første havldel av 70 tallet var det slik på bygda...).

Tove satt midt blant alle damene og spiste ferdigsmurte smørbrød...for hun var jo så liten....jeg håpet at det skulle være igjen noe noen til neste morgen, noen pyntet med tomat og agurk, siden de var de fineste smørbrødene, selv om jeg måtte ta av tomaten, som jeg ikke likte....

Ja, SÅ feil behaldlet mine foreldre oss. HER er det ikke slik; ikke i mitt hjem.

Her er det en sjokolade til hvert av barna, uansett alder, og TO til mor; for hun er sjef:)

Jeg må i rettferdighetens navn si at Tove kom seg med alderen, og som voksen er hun ok. Er ikke hennes feil at hun ble båret på gullpute i oppveksten,,,,selv om det ofte føltes at det var jeg og Unni som bar.

En god venn vil utvikle din karakter,

lede din sjel mot lyset og utfordre ditt hjerte

til å elske på enm enda større måte

                                                  - ukjent -

Her er et innlegg jeg nettopp fant hos www.dagbladet.no

(Jeg setter MINE kommentarer i parentes med uthevet skrift, og det er ikke Dagbladets ord, men kun mine egne....og coveret på denne filmen jeg har på bildet har naturligvis ikke noe med Dagbladets historie å gjøre)

Venter datter med sin kone i juli. Har skiftet kjønn, men beholdt kjønnsorganer.

(hvis du har kvinnelige kjønnsorganer ER du kvinne...hvordan kan du ha SKIFTET kjønn når du er kvinne innvendig og utvendig, rent fysisk?

hvis jeg begynner å kalle meg Gustav, er jeg da MANN,,,,jeg kan jo fra naturen være flatbrystet og ha dyp stemme...

hvis jeg da stapper i meg testosteron og kaller meg Gustav er jeg da FAR til mine barn?)

(Dagbladet.no): En mann i Oregon, USA, hevder han er drøyt fem måneder på vei, og har fødselstermin den 3. juli.

Han forteller sin historie i The Advocate - et magasin for lesbiske, homoseksuelle, biseksuelle og transseksuelle.

Thomas Beatie skriver om hvordan han for mange år siden skiftet kjønn - fra kvinne til mann - og traff en kvinne, Nancy, som han nå er gift med, og som skal bli den kommende babyens mor.

Artikkelen han har skrevet i bladet er  illustrert med et bilde av ham selv, 22 uker på vei - og med en mage som utvilsomt ser gravid ut.

Beholdt kjønnsorganer

Beatie hevder at selv om han ønsket kjønnsskifte, bestemte han seg for å beholde alle forplantningsorganene, innvendig som utvendig.

Det ble bare foretatt en brystrekontruksjon - fra kvinne til mann, og han begynte med testosteron-terapi, for å bli mandig, få mannsstemme, hårvekst osv.

( Er det mangel på bryster og det å ha mørk, dyp stemme som gjør et menneske til mann?

Du har vagina og livmor, er flatbrystet og har dyp stemme....er du da MANN,,,selv om du alltid har vært kvinne pr egen og andres definisjon.....

Virker på meg som om denne gravide personen som KALLER seg Thomas er en kvinne med dyp stemme, hår på sitt flate bryst OG sine kvinnelige organer intakt....

dette virker mer som en forvirret dame, som sikkert ØNSKER hun var en mann....eller er det i dobbeltmoralens USA uaktuelt å innrømme at man er lesbisk...som denne personen nok ville blitt kalt dersom hun ikke hadde begynt å kalle seg Thomas...)

Avvisende leger

Paret drømte om å få barn, men å bli gravid var umulig for hans kone, siden hun hadde fjernet livmoren. Derfor sluttet han å ta testosteron, og etter fire måneder gikk kroppsfunksjonene tilbake til det opprinnelige, ifølge ham selv.

( er "han" ikke kvinne da, uansett navn....MENN har jo ikke fungerende livmor...."han" velger jo kjønn etter behov...så fornøyelig....og praktisk...slipper lange og dyre adopsjonsprossesser....)

Han oppsøkte en IVF-klinikk, men ble avvist. Flere leger skal ha vært avvisende til å hjelpe paret med å få barn. Paret har i det hele tatt møtt store utfordringer, da mange tar avstand fra dem.

Kjøpte sæd

Etter mye om og men fikk Thomas Beatie tilgang til en sædbank. Han ble gravid, men komplikasjoner under svangerskapet gjorde at han mistet fosteret.

Det andre forsøket lyktes bedre, og Thomas og Nancy gleder seg nå til å bli foreldre i juli, sier han.

Både familie og venner tar avstand fra familieforøkelsen og mener det de gjør er galt.

Men det er ikke en kvinnes eller manns rett å gå barn, det er en menneskerett uavhengig av kjønn, hevder Thomas Beatie - som tross den svangre kroppen bedyrer at han fortsatt føler seg som en mann.

Den oppsiktvekkende saken er også referert i  ABC News.

(det er jo avhengig av en kvinne og en mann uansett å få barn, og HVOR står det nedfelt at ALLE har RETT til det?  De fleste ØNSKER nok barn, men RETT til det....men "han" har nok et stort behov for å rettferdiggjøre ønskene sine. Som den kvinnen som kaller seg Thomas er kan det jo være at HUN kjenner på at den biologiske klokken tikker og går....

Hustruen Nancy...blir hun pappa, stemor, mamma...?? Blir HUN å betrakte som pappa dersom hun betalte for sæden og fikk den plassert i den mannlige/kvinnelige livmor til "Thomas"??)

***   ***   ***

Dette var mine kommentarer og tanker omkring en av dagens nyheter. Mulig jeg heller bør satse på å bli noe innen underholdningsbransjen.... Jeg ville i alle fall rettet opp en FEIL og MISVISENDE overskrift!

Den BURDE ha vært

Kvinne med mannsnavn er gravid.....men DET er jo ingen stor nyhet, er det vel??? Det er jo bare vi kvinner som går gravide, enten vi kaller oss Eva, Adam....eller Thomas...eller Gudrun, for den del:)