Origianltittel: Rebellion

Skottland, 1745

Med slaget ved Culloden som et blodig bakteppe, ble det utkjempet og vunnet en annen og annerledes krig - der prisen var ære, seieren kjærlighet.

Den skotske skjønnheten Serena MacGregors hat til alt som er engelsk, sitter dypt. Brigham Langston er ikke noe unntak i så måte - til tross for hans lojalitet til Stuartene, og hans flotte utseende.

Selv om det viser seg at Brigham er verdig familien MacGregors respekt, kan ikke Serena komme over sin avsky for ham og hans arv. Men Brigham har sine planer. Serena har erobret hans hjerte med sin skjønnhet og livsglede,og han nekter å gi opp. Serena må lære å åpne sitt sinn - som Brigham åpner sitt hjerte - for å innse at den samme kjærligheten venter på henne.

***   ***   ***

Jeg lurer på om denne bokens hovedpersoner kan være "forfedre" til en serie av Nora Roberts som handler om en sta skotte som arbeidet seg rik i USA, Daniel MacGregor, og hans etterkommere. Hans eldste datter heter Serena. Kanskje denne boken vil gi svar på om det liksom er samme familie, og DERSOM det ikke er det, så er det dårlig fantasi av en så stor forfatter som Nora Roberts. Og så ville jeg bli skuffet over at det ikke var samme familie, for jeg likte den serien så godt.

Så sånn er nå det.

Jeg tror jeg kommer til å like denne boken veldig godt.

Originaltittel: Dual Image

Du har fått rollen. Booth uttaler ordene langsomt og stirrer som hypnotisert på Ariel etter den  utrolige fremførelsen hennes. For en kvinne! At en så sprudlende og åpen person i det hele tatt klarer å forvandle seg til å bli stygg og hensynsløs, er nesten ikke til å tro. Og så - når alt er over - går ut av rollen og blir sitt virkelige jeg igjen.

Alt tyder på at filmen vil bli Booths største suksess som manusforfatter, og rollen blir Ariels største noensinne. Hun er klar over at Booth har portrettert sin ekskone i hovedrollen. Men Ariel er skuespiller og klarer å skille mellom en rolle og virkeligheten.

Vil hun også klare å få Booth til å se henne som den kvinnen hun egentlig er?

***   ***   ***

Denne boken er forøvrig utgitt her i Norge under tittelen "Brennende begjær"

Denne boken har jeg ikke lest før, og selv om jeg regner med at den ikke vil gli inn i historien som en av mine favoritter av Nora Roberts, så måtte jeg ha den allikevel.

Dette blir en bra helg:)

Jeg har ikke blogget lenge, men jeg har virkelig oppdaget en helt ny verden. En verden der man kan få trøst og støtte, glede og oppmuntring..alt ettersom

 En verden der man kan komme med sin mening og interesser, i visshet om at det er  noen som er "lik meg" der ute.

Vi har alle våre grunner til å skrive, enten for å vise andre hva vi lager, holder på med, eller som dagbok/terapi i en vanskelig periode i livet, eller dagbok i gledelige stunder.

Jeg skriver fordi jeg liker å skrive, og jeg deler gladelig alle hverdagens små og enda mindre tanker og opplevelser. Dersom jeg kommer over en nyhet som fenger meg pga sin (for meg) absurditet, latterlighet eller hva som helst, ja, så kan jeg godt finne på å dele den.

Så kommer det besøkende, og det er trivelig, for kanskje LESER de det jeg har skrevet eller så har de endt opp ved en feiltagelse og forlater uten å ha lest. Det er opp til hver enkelt, for jeg skriver for å skrive, kun for min egen interesse.

Men KOMMENTARER...ja, se det er en annen sak. Jeg blir glad når jeg ser at en fremmed har tatt seg tid til å kommentere det jeg har skrevet, enten det er sokker jeg har strikket eller bare hvordan min dag har vært. Jeg er innom andre sine blogger, og dersom jeg finner noe som gjør meg glad eller berører meg på en positiv måte, da legger jeg igjen en liten kommentar.

Jeg har også lest saker som har bydd meg imot, saker som har fått meg til å gråte av fortvilelse fordi det for meg vitner om at den som har skrevet det har STORE problemer...

Hva har jeg valgt å gjøre da? Jeg har rett og slett respektert DERES rett til å mene det, og jeg har ikke skrevet noe, fordi MIN mening kunne ha såret den som skrev. Det er ikke MIN jobb i livet å tråkke på andre sine følselser og meninger, og det er av RESPEKT for andre jeg har valgt å ikke komme stormende med MINE meninger og rope ut  JEG VET BEST OG DU ER DUM OG TAR FEIL.

Vi kan alle mislike kommentarer vi får, men det er opp til oss selv om vi vil publisere dem eller ikke. Og dersom den som skriver kommentarene bare oppleves som ekkel, vemmelig, ondskapsfull...ja, da KAN vi jo legge igjen en kommentar til vedkommende på DERES blogg og si at man ikke ønsker besøk av en slik karakter. Det bør respekteres.

Jeg synes det er dårlig gjort å behandle bloggvenner dårlig, selv om man selv ikke er enig i alt det andre skriver/legger ut av bilder. Liker du det ikke så hold deg unna DEN bloggen, det er vel ikke så vanskelig, og så går du heller til de bloggene du LIKER å lese - det må da være mye bedre enn å sitte og hisse seg opp over andre...?

Stå på Dockmamman, du har rett i det du gjør, vet du:)

Disse tulipanene er til deg og din datter nå i helgen!!

Det diskuteres en del over renteøkning, lønn, skatt, rikdom kontra fattigdom.

Jeg har lurt litt på dette med fattigdom, er JEG for eksempel fattig, eller er jeg rik?

Jeg FØLER meg rik når jeg ser at jeg enda en måned har tjent nok til å klare regninger og andre ugifter. Eller når lønna NESTEN holder til neste lønn. Det er oftest ingen katastrofe om konto er tom en dag eller to før neste lønn....er jeg da FATTIG?

Jeg tjener nok til at vi kan unne oss litt dvd, PC spill og klær i løpet av året. Da er vi vel rike?

Vi har ikke hatt penger til å reise på ferie på noen år - er vi da fattige? Men vi har kost oss hjemme, kjørt til stranden og kost oss....vi er vel ikke SÅ fattige heller da?

Nei, jeg har ikke så mye penger at jeg kan spare noen kroner i det hele tatt, men det synes jeg ikke er det viktigste her og nå-

Jeg har tak over hodet for meg, ungene og dyrene. Da vi ble alene for noen år siden så det ut som om vi ble nødt til å kvitte oss med huset, men ved felles anstrengelser bor vi her enda. Vi har huset og bilen og det går rundt økonomisk.....da synes jeg at jeg er sånn passe rik.

FATTIG er jeg ikke, men jeg HAR VÆRT, for jeg var student da jeg ble alene med tre unger.

Egenlig er jeg MEST RIK, og den største rikdommen min er at jeg er fornøyd med det jeg har og at det ser ut til å gå bra med ungene mine på skolen, faglig sett også. Vi har, med unntak av i dag(se tidligere innlegg fra i dag) god helse også...

Visst hadde det vært gøy å kunne brukt ubegrenset med penger til det man vil, men det er ikke de fleste av oss forunt å ha det slik.

Jeg vil heller være RIK OG LYKKELIG enn fattig og ulykkelig, jeg også:)

Denne frihelgen har jeg virkelig sett frem til----og skulle kose meg så mye at jeg til og med vasket alle golv i går, slik at det ble minst mulig i dag.

Men hva skjer?  Jeg våkner ikke før lenge etter 11...og kreker meg opp...bare for å finne alle mine tre barn hjemme! Sjokk! Det er jo midt på dagen! Skoledag!!

Det er vel ikke LØRDAG i dag, når det var torsdag da jeg la meg etter en rimelig hektisk seinvakt???

Datter A er fremdeles forkjølet, og sønnen S er kvalm og uvel. Fikk mld fra han på jobb i går kveld at han gikk og la seg pga hodepine og kvalme-

Men storedatter M da----hun er jo aldri syk...men hun er til gjengjeld desto mer IRRRITERT...

 Nikko ble med henne ned da hun la seg i går, eller han var der uten at hun hadde sett han; begge kattene ligger ofte der om nettene. No big deal.

I natt, eller tidlig på morgenen hadde hun våknet med hodepine av en grusom skitt-lukt - og Nikko hadde hatt diare, stakkars katt...På hennes hvite teppe...synd han ikke flyttet stjerten en liten halvmeter for da ville alt kommet på golvet. Men nei, da; fornemme Nikko skiter helst på teppe.

Hun skrubbet av det hun klarte, og skjulte spor av naturens dufter med parfyme....

Så hun har nå lagt teppet ut i snøen for å lufte det før det skrubbes--- Irritert fordi at Nikko ligger oppå dynen hennes, og hun skal skifte på senga nå, og hver gang hun prøver  å flytte på han freser han til henne- han vil jo ligge i fred. Ba henne prove å helle han ut av dynen ved å holde den loddrett og riste litt, men det nytter ikke, for han klorer seg fast-

Så hun får skifte på sengen sin senere heller.

Selv så skal jeg legge meg, og håpe at jeg blir bedre når alt innvendig ikke beveger seg som om det var skip i storm.

Frihelgen min....den dyrebare frihelgen min----

Hvis Gud absolutt måtte gi kvinner rynker,

kunne Han i det minste ha plassert dem på fotsålene.

                                                 - Ninon De Lenclos -