Jeg blir så oppgitt, trist og lei - og til og med sint når jeg hører hvordan sønnen min kan ha det enkelte dager på skolen.

Han blir 13 i sommer, og dette er siste året på barneskolen, og noen gutter som er et par år yngre enn han er ikke snille.

Det er vondt når han mener det er best om han var død, så slipper andre å si stygge ting om hvordan han ser ut.

Han er født med leppe/ganespalte(det som på folkemunne kalles hareskår), så han har ett arr fra leppen og til nesen. Ja, det vises litt, spesielt når det er kaldt, eller han er forkjølet, da blir arret litt rødere.

Som en følge av denne misdannelsen har han ikke før nå i høst klart å si R slik som vi andre, men nå er den på plass, NESTEN perfekt:)

Som om ikke dette er nok så har han briller, og de kler han faktisk kjempegodt. Men disse guttene synes da at det er utrolig STYGGE briller---og for å understreke poenget slenger ene lillegutten ut at "moren din er lesbisk" - hvilket får min sønn til å bli sintere...da ble han fornærmet på mine vegne over en slik stygg løgn-

Jeg ba ham tenke på at kanskje den gutten ikke har det så godt hjemme, og jeg fortalte han hvorden det var hos den gutten for noen år siden...så hvordan kan HAN vite hvordan man oppfører seg som har hatt det sånn og sånn hjemme....og at ikke alle vet hvilke ord som betyr hva ser vi jo klart. Kanskje han var så dum (ja, jeg sa DUM!) at han trodde lesbisk var et annet ord for sykepleier?  Kanskje han MENTE at han fornærmet noen, fordi at han er for liten til å forstå hva dette ordet betyr, og at han kanskje trodde at det var noe stygt eller dumt eller noe?

Jeg ringte skolen og fortalte dette, og min sønns lærer og lærer til de 4 andre hadde møte med S og de 4. Tre ba om unnskyldning og sa det var ikke VONDT ment, mens den ene hadde det morsomt fordi han slapp undervisning den timen....

Jeg håper og tror at det vil gå seg til og bli bedre, men jeg er så trist og lei meg for at barn skal oppleve slikt.

Ingen kan for om de trenger briller, høreapparat, om de har krøller, fregner...

Jeg skulle ønske vi alle kunne være snillere med hverandre, men er ikke vi voksne litt slik også...når en går hjem fra venneflokken----har vi ikke litt lett for å si ting om henne som gikk.....ting som ikke var så fine, vennlige....

Det som er trist er at da jeg for noen år siden jobbet på skolefritisd og skolen, hørte jeg små unger si ting om andre unger som de IKKE hadde funnet på av seg selv. De fortalte ting som barn ikke er i stand til å forstå eller vite noe om når de er 6 og 7, og som helt klart har vært oppfattet mellom voksne---

Unger blir vel som vi voksne hjelper og oppmuntrer dem til å bli...på godt og vondt. Men dessverre er det mange som blir såret av andre underveis...

og det er vondt.

Veldig vondt.

I går lå datter A hjemme og var syk; tett og førkjølet og 39 i temperatur. Omtrent like ille i dag da hun gikk på skolen, for hun kan ikke miste mer undervisning enn hun har gjort til nå. Hun har vært veldig mye borte fra skolen, men håper medisin hun har fått har fjernet hovedgrunnen til fraværet-

Læreren sa da hun kom i morges at hun så langt fra bra ut, og om  hun virkelig følte seg i stand til å delta i undervisning...JA DA! Det går bra dette her....helt til det sa stopp.

Nå  har hun kroet seg i sofaen, med både strikketeppe og hund over seg.

Men DET skal hun ha; hun gir seg ikke ved første motbakke. Setter inn et bilde jeg tok av henne ved en annen sykedag.

I dag har lillesøsteren min bursdag, og hun er 37 år.

Husker så spennende det var å bli storesøster, jeg som var 8 og et halvt år-

Men den gleden varte ikke så lenge, for hun ble så bortskjemt av våre foreldre.

Da Tove var 2 jobbet pappa borte på anlegg og kom hjem enkelte helger, og da hadde han med en eske mokkabønner. Det er små, mørke skjololadebiter, som kokesjokolade i smak.

Det var en bit til meg, og en bit til søster Unni som var drøyt 2 år yngre enn meg, og det var TO biter til Tove som var minst. Dersom det bare var to biter igjen i esken da runden var over, MÅTTE Tove få dem, for hun var minst.

Vi andre to måtte legge oss tidlig om kveldene, enten vi ville eller ikke. Tove slapp, for hun.....ja, gjett, gjett....hun var jo MINST og fikk sitte oppe så lenge hun ville, for hun var jo ikke TRØTT.....(at vi andre heller ikke var trøtte spilte ingen rolle "legg deg og vær snill og lukk øynene dine så sovner du til slutt!"...det var VÅR beskjed...)

Når mamma hadde venninner på klubb fikk vi knapt være oppe lenge nok til å se hvem av damene som kom, og hvor mye de hadde pyntet seg(på første havldel av 70 tallet var det slik på bygda...).

Tove satt midt blant alle damene og spiste ferdigsmurte smørbrød...for hun var jo så liten....jeg håpet at det skulle være igjen noe noen til neste morgen, noen pyntet med tomat og agurk, siden de var de fineste smørbrødene, selv om jeg måtte ta av tomaten, som jeg ikke likte....

Ja, SÅ feil behaldlet mine foreldre oss. HER er det ikke slik; ikke i mitt hjem.

Her er det en sjokolade til hvert av barna, uansett alder, og TO til mor; for hun er sjef:)

Jeg må i rettferdighetens navn si at Tove kom seg med alderen, og som voksen er hun ok. Er ikke hennes feil at hun ble båret på gullpute i oppveksten,,,,selv om det ofte føltes at det var jeg og Unni som bar.

En god venn vil utvikle din karakter,

lede din sjel mot lyset og utfordre ditt hjerte

til å elske på enm enda større måte

                                                  - ukjent -