I januar i 2006 ble den gang 66 år gamle Adriana Iliescu fra Romania verdens eldste mor. Hun fødte tvillinger, men bare den ene overlevde. ja, dette leste jeg hos www.dagbladet.no i dag, og det er også der jeg fant det ledsagende bildet.

Tenk at denne gamle damen på bildet er mamma til den lille babyen. Dette var da babyen var nyfødt, og vi ser en del slike bilder av lykkelige "modne" mødre...men hvorfor står de ikke frem ett år, eller to år etterpå og forteller hvordan det er å være "godt voksen" mamma til aktive krabater?

Hva slags liv vil et barn av en så gammel mor få?

Ja, man må vel nesten kunne kalle henne gammel mor når hun er kommet til pensjonistalderen. Eneste pluss man kan si her er at hun har tydeligvis ikke noen tro på Botox og facelift....(dette avsnittet er mine private tanker, og er ikke tatt fra noen avis...)

Videre står dette på www.dagbladet.no:

Norsk-britiske Susan Tollefsen (57) venter sitt førstefødte barn, som etter planen forløses med keisersnitt på et sykehus i London i dag.

Hun kan takke en russisk kvinne for at hun ble gravid. Tollefsen, som i et intervju med Dagbladet i dag forteller sin historie, sjekket først mulighetene for assistert befruktning (IVF) i hjemlandet England.

Men her er aldersgrensen ved de private IVF-klinikkene i praksis 50 år - som er gjennomsnittlig alder for kvinners overgangsalder. Hun fikk avslag fra flere klinikker

Tollefsen oppsøkte derfor en prøverørsklinikk i Russland, der hun mislyktes på første forsøk. Hun forsøkte også en klinikk i Polen, uten resultat, men på det tredje forsøket - tilbake i Russland - ble hun gravid.

Dette skjedde etter eggdonasjon fra en russisk kvinne. Kvinner på Susans alder har vanligvis ikke lenger eggløsning - evnen til å få barn forsvinner med overgangsalderen.

Hun fikk satt inn to egg ved denne klinikken, og kunne slik sett risikert å få tvillinger. Smertene hun hadde under svangerskapet kan derfor være relatert til en spontanabort av det ene fosteret.
Ingen bestemt grense

I Norge opererer de offentlige sykehusene med 38 års grense for kvinner som ønsker hjelp til å bli gravide - dette av kapasitetshensyn.

De private klinikkene - blant dem Aleris i Oslo - har ingen bestemt aldersgrense, men vurderer hvert enkelt tilfelle ut fra hormonelle forhold og kvinnens fertilitet.

Forbudt i Norge

- Vi har ikke hatt henvendelser fra kvinner over 50 år som ønsker hjelp til å få barn. Men når eggdonasjon er en forutsetning, slik det gjerne er for kvinner i den alderen, må man uansett til utlandet for å få hjelp, da dette er forbudt i Norge, sier presseansvarlig Ingvild Brunborg Morton i Ønskebarn - Norsk forening for fertilitet og barnløshet til Dagbladet.no

Så kom den delen som liksom skal vise kronen på verket i hjemmet mitt.

Jeg er mest glad i sofaen vår, tror jeg. Den kjøpte vi sommeren etter vi ble alene, og selv om vi først og fremst måtte gå etter pris fant vi en vi alle likte.

Når familien er her til kaffe klages det over denne her, for da er det for mange puter, den er ubekvem å sitte i....

Putene kan omarrangeres, så det er ikke noe problem. Jeg tror også at det finnes sofaer som er mer egnet til kaffeservering....men jeg kan telle på en hånd de gangene det skjer i løpet av et år.

Vi trengte og ønsket en sofa vi kunne slappe av i, og det er DET vi har. Den ser neppe slik ut, men den er perfekt til å sitte med beina oppi, og sove litt på...

Jeg pleier å sitte oppe i hjørnet i treseteren foran vinduet og strekke beina ut foran meg, og slik strikker jeg og ser tv.

Jepp, det er denne i hele huset jeg er mest fornøyd med, tror jeg.

Den gule pappmache "vasen" over sofaen laget datter M for 15-16 år siden i barnehagen....blomstene likeså...og hun var så stolt av dem at hun sa at de aldri skulle ned av veggen....så der henger den!

Jeg velger å utmane:

Charlotte

Dockmamman

eva

yvonne

christel

babbelmoster

Tindra

Persilja

Jeg fikk denne utmaningen fra Elzie, og den hopper jeg straks på. Det verste i/ved mitt hjem er helt klart vaskerommet.

da vi flyttet inn for 20 år siden var det ikke gjort noe med murvegger og murgolv, men det skulle VI..sa min mann. Han bodde her i 17 år, og da han flyttet så det likedan ut der nede som da han kom; unntaket er noe hvitmaling jeg klattet på veggene, og et belegg jeg la utover golvet.

Det er et grusomt rom, og blir ikke bedre av at mine døtre legger klær til vask i en stor haug....den stakkars vaskemaskinen går i ett i dag...

Jo, dette er det verste i mitt hus....dette vaskerommet.

Ja, da plinget det nettopp inn mld på mobilen min med forespørsel om jeg kan jobbe denne natten som kommer også.

Kan jeg det? Ja, det KAN jeg.

Har jeg veldig LYST til det? Nei, det har jeg EGENTLIG ikke.

Hvorfor tar jeg den da? Jeg har bare 54% stilling, og når huslånet alene er på 8.200 i måneden trenger jeg bortimot full stilling. Det jeg tjener fra nå og til midten av april kommer på lønn i mai, og når det er 17.mai trenger vi noen kroner ekstra-

Det er jo nasjonaldagen og barnas dag, og erfaringsmessig vet vi at det koster litt med nye klær, sko...is, brus....

Men de siste nettene har vært rolige og greie, så denne natten går vel bra:) - og i tillegg klarer oss BRA!

Jeg er kjempe heldig som har mulighet til å ta ekstra vakter, slik at vi klarer oss også da:)

Ja, i dag tror jeg virkelig at jeg har dagen!!!

Den første av tre unger har dratt avgårde til skolen, og hun MÅTTE naturligvis ha bilen i dag - OGSÅ..men det er ok bare hun kommer seg ut av huset...

De to andre er opptatte med henholsvis make up og frokost, og innen 8.15 er nok de ute av syne for meg også...

DA skal jeg nyte en frokost, en skive brød med enten leverpostei eller eplesyltetøy - og en kanne te.

Skal sette på en maskin med klær til vask så snart dette innlegget er ferdig.

Tenker å skrive et brev ferdig før jeg setter meg ute i solen. Og så skal et par golv vaskes, men dette er jo ikke all verden.

Ja, dette er dagen....helt klart:) og utsikten er samme vakre som i går..

Mens vi tenker på hva vi kan gjøre for å utgjøre en stor forskjell

må vi ikke overse de små dagligdagse tingene vi kan gjøre,

og som over tid blir til en stor forskjell som vi ikke kan forutse.

                     - Marian Wright Edelman -