En dag jeg kom inn på stuen fant jeg disse to i sofaen. Datter A var ikke helt i form, og den kjærlige og hjelpsomme hunden hennes ser sitt snitt til å få oppi sofaen.

Den er egentlig forbudt område for henne, og det vet hun utmerket godt. Men siden hun lå så kjærlig sammen med A her hadde jeg ikke hjerte til å ta henne ned.

Hun hadde ligget der en stund allerede, så hvilken forskjell ville det gjort om jeg tok henne ned med det samme eller lot henne få være der ti minutter til....

Bildet er dårlig for det er tatt med mobilkamera i dårlig innelys. Jeg ville jo ikke forstyrre den syke - eller hun som på sett og vis passer på den syke heller da---

Ser at Charlotte ønsker seg hund, og det har jeg hørt de siste 15 år, tror jeg, så det er ikke et uoverveid og plutselig ønske.

Selv ønsket jeg ikke noen hund, men da min datter A for 3 år siden hadde voldsomt og akutt BEHOV for en ærlig, trofast, kjærlig og pålitelig livskamerat, ble det hund på oss.

Lady var verdens deiligste lille valp, og favorittstedet var i noen sitt fang for kos. Etter hvert som hunden ble større vokste tydeligvis kosebehovet tilsvarende.

Hun foretrekker fremdeles fanget, men er ikke klar over at hun er for stor, for tung...Knær og albuer(vet ikke hva det heter på hunder, men  jeg kaller det for det samme som oss mennesker) er spisse og er rett vonde å få rett i magen, men hun KOSER seg når hun først har kommet seg så langt.

Da øyner hun seieren innen rekkevidde....og for riktig å smiske for å få lov til å sitte og kose litt på fanget slikker hun litt....

Det er ikke lett å nekte henne litt kos. Jeg synes det er like greit å kose med henne mens hun sitter på golvet ved siden av sofaen, men Lady liker best å sitte oppå noen....

Med litt godvilje kan det nok se ut som om vi koser oss...Jeg må lene meg litt unna, for plutselig er den lange, kjærlige hundetungen et sveip over ansikt...og DER setter jeg i alle fall grensen! ! !

Jeg så i en annen blogg at min gave med te og garn har kommet vel frem. Jeg mener at jeg sendte den på lørdag, så da har det gått raskt herfra til Sverige.

Hun SA på bloggen sin at det falt i smak, så da tror jeg på det.

Datter A kom hjem etter å ha gått 50 meter i snøværet. Ligger kvalm og uvel på sofaen og skal få litt appelsinjuice nå. Hun kan vente litt med kakaoen hun har lyst på.

Hun får heller gå på skolen litt senere, når hun kvikner til.

Selv skal jeg prøve å komme meg bort fra pc'en og sette på teen min.

Snart.

Om ikke så lenge.

Først skal jeg bare....

Jeg har fri denne uken, og hadde egentlig tenkt å være ute og nyte vårsolen og gå turer....Hadde trengt det nå, kjenner jeg.

Men nei da, HER skal det så visst ikke slutte å snø - det kom minst 10 cm i natt, og ute ligner det på et julekort. Det er mange av oss som heller vil ha vår. Eller kanskje er det bare jeg?  Men min mening teller da vel, den også..

Snøfillene som daler ned er på størrelse med en asjett, og det er det siste jeg vil se her jeg sitter.

Sønn S gikk nettopp på skolen, det ringer inn om 10 minutter. Datter M tok bilen tidligere i dag til SIN skole; hun starter 8:15. Datter A er nede og leter seg etter en annen genser, for hun har blødd neseblod de siste tre kvarterene. Det har gitt seg nå, så hun rekker skolen. Hennes skole begynner også halv  ni.

Jeg skal sette på en stor kanne te, og kanskje skrive ferdig et brev for hånd etterpå.

Vi får se.... Jeg skal lese blogger også, men da går jo fort hele formiddagen... Det blir slik når jeg leser, den ene lenken leder raskt til en annen.

Ha en flott dag, alle mine nære og kjære der ute!!

Jeg trorden ene leksen jeg virkelig har lært.

er at det ikke finnes noen erstatning

for å fllge med i timen.

- Diane Sawyer -