Nå har jeg kommet fra vakt, og jeg skal avslutte her ved pc'en også. Det har vært en bra dag for meg i dag, på alle måter.

Ungene har malt andre strøket på sine rom, og møbler er kommet på plass. De har vært kjempeflinke som har tatt alt dette alene.

Da jeg kom hjem kjente jeg med det samme jeg åpnet døren en deilig duft.... Datter A feirer velgjort arbeid i dag med å lage brownies.

Nå skal jeg kose meg med et glass rødvin....det går bra til sjokoladekake og krem.......ja?

Ønsker alle mine kjære en riktig god natt, full av gode drømmer!!

Jeg ble selv utmanad av Leva, og jeg ønsker å utmane

Charlotte

Babbelmoster

Dockmamman

Persilja

T med den lille

Tindra

Elzie

..og alle andre jeg har lenker til på bloggen min...

Jeg er ferdig på jobb kl 22.15, og da skal jeg nyte alle deres kjærlighetsbrev til dere selv inne hos dere. Jeg skal be ungene lage en stor kanne te til jeg kommer hjem, slik at jeg ikke mister noen verdifull tid på det før jeg leser....

Jeg som er mega-pysete tok utfordringen!

jeg må utfordre her, for jeg har ikke tid til å gå innn på alle blogger..

Jeg ble utfordret/utmanat av Leva til å skrive et kjærlighetsbrev til meg selv på Alle hjerters dag. Hun har skrevet et nydelig og tankevekkende brev til seg selv, og jeg ønser at flest mulig skal lese det. Jeg tror at mange av oss kan finne noe å ta til oss og tenke over der.

Kjærlighetsbrev til Sissi-mor fra Sissi.

Nei, dette brevet blir det ikke lett å skrive, for alt i meg stritter imot. Det er helt sikkert mye bra i meg, men det er ikke så lett å få øye på selv. Joda, jeg har hørt mange si mye fint om meg, til meg, men....det kanskje de sier fordi de tror det er forventet?

Når jeg sier at jeg er en person som er blyg og beskjeden og ikke liker oppmerksomhet...ja, da mener jeg det! Det er ikke ment som ironi fordi jeg har en tendens til å snakke mye.

Når jeg sier at jeg ikke er kreativ og dyktig, så er det ikke for å høre at "ja, men det er du da! Se på alle sokkene du strikker!" Ja, det er akkurat det jeg mener!  HVEM SOM HELST kan strikke sokker når de først kan strikke rette og vrange masker? Hva er så kreativt med det liksom? Man tar et nøste garn, og så strikker man. Er ikke mine tanker og mine ideer som bringes frem...og det er det som er kreativitet i mine øyne, at man av seg selv skaper noe vakkert, unikt...

Men.....er det ikke det jeg har gjort?  Jeg har 4 flotte barn, og jeg har for en stor del vært alene med dem.( i de verste og viktigste stundene i livet var jeg det) Jeg var alene med LC i 7 år før jeg møtte ham jeg giftet meg med og fikk 3 nye barn med. Jeg klarte meg bra med henne, men jeg bodde i kjellerleilighet i mine foreldres hus med henne. Egentlig unner jeg ingen å bli enslig mor som 18 åring, uansett støtte av familien.

Jeg bodde sammen med mannen min i 17 år, mange gode dager, og mange mindre gode dager. Jeg trodde fremtiden så lys ut, jeg hadde begynt andre året på sykepleieutdanningen, og så for meg en fremtid med jobb og inntekt, Ungene ville bli større og det ville bli mer tid til et voksenliv der det ikke var unger rundt oss hele tiden. Jo, jeg GLEDET meg til den tiden også, for vi var hele tiden foreldre. Først og sist og ALLTID var vi foreldre.

Jeg drømte om at vi endelig kunne få anledning til å reise bort en weekend alene, men hva sier min kjære til meg?  Han vil flytte, og to dager senere satt jeg gråtende i sofaen med 3 unger i sjokk.

Det var DA jeg oppdaget at jeg er ikke så pysete, så redd, så dum, så uvitende som jeg trodde. Min eks-kjære hadde de siste årene vært flink til å påstå det i de dårlige dagene, og jeg (MIN IDIOT!!!!) jeg trodde ham faktisk! Jeg trodde han visste best og kunne mest. Jeg trodde mine meninger var dumme...at jeg var dum... var ikke det at han flyttet et bevis på hvor lite jeg var verdt som menneske? (Fort innså jeg at det var HAN som hadde alle feilene, HAN som ikke så hva han hadde, HAN som ikke torde være glad i noen - ikke engang sine egne barn!)

Men var jeg heltmislykket?

Jeg har hatt ungene alene hele tiden disse siste tre årene. Min eldste datter var enestående mot sine søsken, til tross for at hun bor 40-50 mil herfra. De har hatt ungene på besøk i en og to uker, i sin lille leilighet..en leilighet knapt beregnet på en voksen.. Jeg tror ikke vi ville klart oss uten den hjelpen vi fikk derfra. Bare at hun satt time etter time på msn med kamera og tøyset og pratet skitt med lillebroren på ni..Hun kunne holde ham med selskap etter skolen da han var alene hjemme, time etter time.... Aldri har jeg vært så glad og takknemlig for at hun var arbeidsledig som den tiden der. Godt hun har gode utsikter jobbmessig nå!!!  Det har hun FORTJENT!!

Ellers har jeg hatt masse oppmuntring og støtte fra Heklejenta og Charlotte i form av mail, sms og brev. Et under at de ikke gikk konkurs på mobilregninger i denne perioden,.

Jeg klarte tøffe praksisperioder på sykehus samtidig som jeg var på all verdens kontorer i forbindelse med mekling, separasjon og whatever.

Vi slet alle med våre problemer, men vi kom i mål.

Penger var det lite av, men vi klarte oss. Vi hadde fest når vi kunne unne oss noe snacks til helgene...

Jeg har alltid gått for å være den late i familien, den som helst sitter i sofaen og leser. Men i tillegg til skolen og ungene jobbet jeg så mange helger jeg kunne for å tjene noe ekstra, og jeg har jobbet de fire siste somrene uten fri. Nei, jeg skryter ikke av egen innsats, for det var ikke noe valg. Det er ikke noe unikt i det å ta vare på sine barn så godt man kan! Ungene ønsket desperat å bo i hjemmet sitt da vi ble alene, og for å få til det måtte vi stå på. Det er ikke lett å leie noe der det er plass til en voksen og tre barn, samt to katter og en hund og et marsvin.

Det hendte omtrent alle helger at jeg kom fra skole/praksis og fant huset vasket. Det var ungenes innsats og bidrag for at vi skulle klare det.

Jeg var så sliten at jeg ikke klarte sove eller slappe av. Jeg hadde eksamener oppi alt dette, og jeg hadde store og mindre store innleveringer på skolen.

Jeg sto på alle mine eksamener, midt i all motgang og strev, til og med den eksamen jeg ikke engang hadde klart å lese til.

De to ukene vi skulle lese og forberede oss, satt jeg hjemme og spydde og gråt. Hver gang jeg skulle åpne bøkene fikk jeg vondt i magen, kastet opp, selv om jeg bare fikk opp magesyre, og tårene trillet. Begriper ikke at det skulle holde til B, nest beste karakter, mens ungdommer som bodde hjemme og ikke jobbet...de strøk... Det er merkelig hva man klarer når man må....

Var ferdig sykepleier i desember 2006, og har jobbet siden. Vikariat på 54 % ut 2008, men jeg har jobbet som om jeg gikk i full jobb - og vel så det.

Jeg er fornøyd med meg selv etter disse årene, for jeg har bevist overfor meg selv at jeg er flink.

Jeg kan mye.

Jeg og ungene har det bra, de synes vi har det bedre enn da faren bodde hjemme(det syntes de forresten ganske tidlig)...

....jeg tar det som et tegn på at jeg har lyktes som mor...

Dette er ikke mye til kjærlighetsbrev, men kanskje heller bakgrunnen for at jeg er den jeg er i dag. Da jeg ble alene med ungene, torde jeg ikke engang gå ned i kjelleren på kvelden, til tross for at jentene har rommene sine der. Jeg torde ikke lukke øynene og sove de to første nettene jeg var alene med ungene; jeg torde ikke engang sove alene på mitt eget rom!

Jeg kjenner det strammer til i brystet og det er vanskelig å puste bare jeg tenker på dette.

Jeg har klart mye, og jeg har kommet langt med tankene mine og mitt eget syn på meg selv.

Jeg er flink til å ta vare på meg selv, fordi at jeg sitter og strikker og ser tv når jeg har lyst, selv om jeg kanskje BURDE tatt oppvasken heller....

Derfor sitter jeg her nå i stedet for å vaske golvet...

Jo, jeg er fornøyd med dagens Sissi, og jeg forventer hun er ENDA bedre om noen år.... Livet hennes er blitt bedre og bedre, og hun trives bedre og bedre med seg selv...

(men i morgen kan jeg mene noe helt, helt annet)

Sissi-mor ønskes en usedvanlig flott Alle hjerters dag, elsket som hun tross alt er!

Nå har ungene og jeg bestemt oss for at vi skal kose oss og feire  årets Valentinsdag.

Vi har kjøpt oss kake, og jeg lager meg en sjelden kopp kaffe til. Vanligvis drikker jeg te til alt, men jeg synes at det kanskje er noe mer FEST over en kopp varm, sterk kaffe..

Dagen blir hva vi GJØR den til, enten det er Valentinsdag, en mandag med uvær, en fødselsdag....

Men det er det lett å si når man selv føler seg på vei oppover- eller føler seg på topp. Er ikke like lett å tro når man ligger og kaver i elendighet helt nede på bunnen, er det vel?

Ute snør det, og jeg har lyst til å ha vår nå. Sol og varme.

Ungene har vinterferie, og jeg har ikke lyst til å gå på jobb i dag.

Jeg er slapp, sløv og helt uten overskudd til noe i dag. Ja, jeg tror det KAN ha en viss sammenheng med ungenes soveroms-oppussing, som enda ikke er ferdig. Kommer meg nesten ikke inn på toalettet pga demonterte senger og gud-vet-hva...og ikke å forglemme Nikko, som hyler og remjer på alle dører så fort jeg har satt meg ned et sted.

Skal gå tre nattevakter fra i morgen av, og det skal bli greit. Ikke minst økonomisk:) Spent på hvem jeg skal gå sammen med, for det har mye å si for natten. Men i denne jobben er det ikke om noen  jeg kan si "uff, er det HUN jeg skal jobbe med nå.."

Det er et utrolig godt arbeidsmiljø på jobben min, og det har alt å si.

Holder på å skrive et brev til Belgia, men du verden det går ikke fort. Jeg fikk det ikke før i går, så jeg svarer RASKT denne gangen. I alle fall har jeg begynt raskt. Det er ikke ferdig før det er sendt.

Håper ikke Charlotte leser dette, for hun vet at hennes brev har ligget her siden tidlig i januar- Men så er vi i kontakt daglig på  mail, blogg og sms.... Hva  i all verden har jeg å skrive om da...og NÅR...??

Så MÅ jeg få tilføye at PMS burde vært frivillig. Det kjenner jeg helt klart og tydelig i dag.

Jeg vil ønske alle mine venner, og alle andre også, en flott alle hjerters dag.

Måtte den bli full av alt godt dere ønsker for dere selv og alle deres kjære-

Roser er typisk Valentindags-blomster, og jeg har funnet noen vakre her til dere hos http://img.metro.co.uk/i/pix/2007/02/roses_450x479.jpg

Nyt dagen!

Når to mennesker elsker hverandre,

ser de ikke på hverandre,

de ser i samme retning.

                                             - Ginger Rogers-