Nettopp kommet hjem fra jobb,. og er innom her som snarest - bare en liten tur...

Så ser jeg at jeg har passert 1000 besøkende denne måneden. Over TUSEN besøkende!!

Ja, jeg vet at det et mange som har nesten så mange på en dag, men jeg antar at det kanskje er noe veldig spesielt med de bloggene da...

Men at JEG har fått så mange nå i januar...jeg synes det er kjempeartig. Tenk tusen stykker på denne bloggen som handler om...ja, er det egentlig noen handling..... Noen ord om garn, sokker....mitt lille liv i mitt lille hjørne av verden.

Jeg er helt overveldet over at tusen stykker har vært innom hittil i januar. Over 1000 stykker. TUSEN....det er nå noen, det da! 1000... Tusen mennesker har vært her..

I går kveld strikket jeg ferdig det første stykket til ponchoen min. Det er 100 cm langt. Måtte begynne på nytt garnnøste da jeg holdt på å felle av, men det gikk bra, det.

Tror jeg skal bli med A på skolen på noe prosjekt-fremvisning i kveld, så jeg vet ikke om jeg rekker å begynne på siste stykket i dag. Men kanskje legge opp de 80 nye maskene...? Det hadde vært litt ok å få komme i gang, liksom...

De stakkars, stakkars øynene mine som så gjerne ville vært lukket i sovende tilstand i enda en stund!

Jeg la meg rundt midnatt i går, og sov til litt før 6 i dag tidlig, så det burde da ikke kjentes så ille ut som dette her! Satt og hørte lybok og strikket på ponchoen min. Jeg var ikke det minste trøtt da jeg la meg, heller, men jeg kom meg i seng og lå og slappet av en stund før sovnen innhentet meg.

Var oppe i 3 tiden da Nikko satt utenfor soveromsvinduet mitt og mjauet og ulte.. Men jeg sovnet fort etter at jeg slapp ham inn.

Jeghar fått mye søvn i natt, og synes ikke jeg fortjener at det kjennes ut som om øynene mine svømmer i sand.

I kveld skal jeg i alle fall legge meg kl 21. Så får vi se i morgen, hvordan jeg føler meg. Sikkert pigg og helt på topp.

Vi kan ikke gjenoppbygge verden alene,

men vi kan gjøre vår del

ved å begynne der vi er.

Kanskje det bare består i

å passe naoboens barn

eller be noen til middag,¨

men det er viktig.

                                                  
        - Donna L. Glazier-

Jeg har gått mange vakter på rad nå, det er virklig ulempen ved bare å ha en halv stilling, samtidig som man MÅ ha lønn til hel stilling for å klare seg.

Nå har jeg hatt 12 vakter på rad de siste 13 dagene, og hadde GLEDET meg til en fridag i morgen, før jeg går på tre tidligvakter.

MEN..hva skjer?  Ringer en kollega og sier at hun er syk, og kan ikke jobbe i morgen. Min kollega som svarte i telefonen spør meg da, om JEG har lyst på vakten, for hun vet jo at jeg tar alt jeg får...

"Nei, jeg vil ikke, vil ikke, VILLLLL IKKKKKKE!!!" tenker jeg, og hører meg selv si klart og tydelig at ja da, hun kan bare skrive meg på den vakten i morgen...

Lønna i mars vil bli bra, og jeg må hele tiden tenke slik, for jeg har ikke råd til å takke nei til ledige vakter. Det ble litt intenst nå, for tidligere i måneden var det ikke noe ledig, så februar blir en mager måned økonomisk. Jeg må bare pent be banken om å få slippe betale avdrag i februar, kun renter, for jeg må ha bilen på reparasjon, i tillegg til at en datter blir 27, svigersønn har bursdag, og en datter blir 18---

Så jeg får bare finne meg i å leve med en slik usikkerhet så lenge jeg ikke har lyst til å kjøre inn til byen på jobb. Det er dyrt å kjøre 7 mil pr dag også, i tillegg til 22 kroner i bompenger. Og så går det så mye TID. Og tiden min er dyrebar!!

Men når jeg har jobbet disse neste 4 dagene så har jeg 3-tre-dager fri. Det er nå noe å ta med seg i glede, det også. Skal vel feire M sin 18 årsdag med familien på søndag da....Kjenner ikke at jeg har overskudd til det her og nå,. men det er nå slikt som hører til da...

Uff, barnet mitt er voksen og myndig....hvor ble tiden av???

Uff, dette er et vanskelig etternavn å skrive! Jeg tror aldri jeg kommer til å klare å skrive det uten å ha noe å se etter.

Iallefall; denne lydboken kom i dagens post, bestilt fra http://www.brukbarbok.com/.

Dette er bok nummer to om Arn.

"Det er det nådens år 1177. Arn Magnusson har rukket å bli 27 år. Han er allerede en beundret vetaran blant korsfarerne i Det hellige landet. Mye har hendt på de ti årene fra han ble forvist fra Arnãs i Vastergøtland (får ikke frem de rette bokstavene her....av en eller annen merkelig grunn..) på grunn av den forbudte forbindelsen med Cecilia. Nå er Arn borgherre i garnisonen i Gaza med oppdrag om å oppretthose lov og orden i området.

Samtidig soner Cecilia sin straffi Gudhems kloseter. Innenfor klostermurene hersker den strenge Moder rikissa og utenfor pågår fortsatt den blodige maktstriden mellom de sverkerske og erikske ættene. Cecilia ber daglig bønn på bønn om at underet vil skje; at Arn kommer tilbake til henne."

Jeg har nettopp tatt oppvasken, og det er ikke det mest koselige jeg vet om. Men det gir tid til å tenke litt, da.

Jeg fødte en idé som jeg synes er bra, faktisk enda bedre enn bra! Jeg skal få jentene til å ta én ukedag hver der de har ansvaret for oppvasken. M kan godt få velge dag først, siden hun har en jobbedag på gjestgiveriet etter skolen. Så skal A få velge en dag.

S skal få vaske opp en og annen gang, slik som nå. Er ikke rett at han skal begynne med dette når han er 12 mens jentene slapp til de var 15 og 18. De skal få velge selv når de vasker opp, enten de tar det rett etter middag, eller før de legger seg. Det er opp til dem.

Ja, dette er en idé jeg virkelig liker, men synes alt at jeg hører argumentene MOT...

Søren også; at jeg var så DUM at jeg har folklart og lært og vist dem viktigheten av å argumentere, hvordan de skal argumentere motstanderen i senk, på en måte...

Tenk om de har lært det kjempegodt, slik at det er JEG som går ned, med flagget til topps!

Den 14. januar hadde jeg et lite opprør - jeg sluttet som slave for mine to døtre. Jeg druknet i deres skittentøy,og ga klart og tydelig (sikkert HØYT også!) uttrykk for at jeg ikke aktet å vaske klærne deres lenger!

Ja, det var greit, det, sa de begge to. De har tømt hauger med skittentøy en eller to gang på golvet inne på vaskerommet, og av mitt hjertes godhet har jeg SORTERT klærne deres.

Håndklær som de har brukt har jeg vasket, for de er nå engang felles. Jeans og topper har jeg lagt i en haug for seg, for det er deres. Den dagen jeg bestemte meg for dette hadde jeg alt satt på en maskin med klær,også deres, så det hengte jeg opp på snorer nede i vaskekjelleren. De henger der enda, men er forlengst tørre. Vel, de henger godt der, og hva meg angår skal de bare få henge der, for de er ikke i veien for meg.

Yngstadatter på 15 etterlyser bukser nå, men det har jo ikke jeg noen aning om hvor er hen - har jeg vel?  Det er ikke JEG som holder orden i skuffer og skap og har oversikt over hva som er skittent og rent lenger.

Hun skal vaske klær i dag, forteller hun.

Mpleier å lese bloggen, så jeg håper hun ser dette og tar hintet, hun også. Det er lov å vaske klær, og vaske kopper i dette huset!

Særlig for dem som er så INTELLIGENTE OG DYKTIGE at de bare har 3 feil på teorien til førerkortet.

Jeg VET du kan lese, M!!!!