Alle kjenner vel til at kineserne har sine egne år; de har tigerens år, rottas år... Jeg lurer på om ikke deres kommende år vil være rottas år,og at det tar til i begynnelsen av februar--  Det følger ikke vårt nyttår i alle fall.

Jeg har også begynt et nytt år; jeg har gått inn i GARNETS ÅR. Det forventes bli et flott år på alle måter, fargerikg, givende - og dyrt. Man har tulipanens dag, som var her forleden, og den dagen feirer vi ikke i Norge. Men vi feirer 17.mai da, og det er nå en flott dag. Så er det morsdag, farsdag, Valentine Day, (synes ALLE HJERTERS DAG er bedre, jeg da) Det er verdens aids dag... Og helt sikkert mange andre dager...

Det er ikke så mange av disse merkedagene jeg føler passer helt for meg, så derfor har jeg nå gått inn i Garnets år.  "Garnets dag" ville blitt bare enda en anonym dag blant mange andre viktige og mindre viktige dager.

Så la kineserne feire rottas år nå snart, så fortsetter jeg med teen min nå for å ha en liten høytidelig markering for meg selv at JEG går inn i det praktfulle GARNETS ÅR- fylt av glede og forventning:)

Ha en strålende helg, dere som har fri, og dere som skal jobbe. Garn eller rotter, det er det samme- bare man deltar, synes jeg!

Jeg fikk nettopp sms fra min tidligere nevnte datter M. Hun kunne fortelle at kjæresten hennes, T, har kjørt opp - og nå er den lykkelige innehaver av et førerkort.

Så jeg sitter her og gleder meg på hans vegne også nå:) Vi møtte ham på Biltilsynet FØR han kjørte og FØR M tok prøven.
JEG så at de pratet med hverandre, men de virket så nervøse at det er ikke sikkert at de husker at de hadde møttes før de store ildprøvene deres. De var nå søte der de sto og var nervøse...  Ja, det er viktig å ha noe til felles i et forhold, enten man er gammel eller ung. Og det hadde de virkelig i dag tidlig - og sikkert enda mer nå.

Dette er så koselig - og nå MÅ jeg ta teen før den blir for sterk og for kald..

Å, nå kommer solen også - stakkars meg som har arbeidshelg...

Nå har jeg bare en uke igjen å vente til jeg får garnet som er bestilt til ponchoen jeg skal strikke meg! Jeg gleder meg veldig, og det er kjempebra at jeg har frihelg den helgen. Jeg aner allerede at jeg nok kommer til å bli sittende oppe en stund om kveldene/nettene.

Er glad jeg valgte rødt garn, i stedet for den blå jeg så på. Offwhite var også en farge som jeg vurderte, men forkastet.

RØDT er min farge- den er sterk og flott. Kan brukes de dagene jeg føler meg som det, og de dagene jeg trenger å oppmuntres til å føle meg BEDRE...

Rart hvordan man kan like EN farge veldig godt, og knapt utstå en annen. Jeg husker da jeg skulle strikke knehøye sokker til min teoreti-flinke datter M så holdt jeg på å kveles av fargevalget hennes; GULT.  Det var forferdelig å holde på med dem, og jeg ønsket at jeg kunne strikket dem med lukkede øyne. 

Men den røde ponchoen min blir det nok en glede å holde på med...

Her er det kjempeglede i dag. og nå vet jeg hvordan det føles å være mamma til et GENI!!!

Min DYKTIGE datter M har vært på bytur i dag - på Biltilsynet. I dag var den store dagen kommet; hun skulle ta teoriprøven til førerkortet! Jeg vet ikke hvem som var mest nervøs; sikkert jeg! Det siste hun mumlet før hun gikk inn på det rommet prøven skulle foregå var at hun kom ikke til å få noen rette.

Prøven har 45 spørsmål, og for å bestå kan man ha max 7 feil. Hører også at det er 80% stryk på teorien i "vår" by.  Det vil si at 8 stryker, og 2 klarer de...så man måtte jo håpe at hun var blant de to da:)

Jeg satt ute i bilen i kuldegrader og strikket mens hun var inne. Jaja, strikket og strikket, jeg ser jeg får litt arbeid med å ta opp et par masker som hadde falt ned da jeg satt og vrikket på strikkepinnene med de nervøse, kalde fingrene mine.

Jeg hadde parkert slik at jeg så rett inn på skranken der hun måtte henvende seg ETTER prøven - for liksom å lodde stemningen. Tenk om hun hadde rett før hun gikk inn - INGEN rette! Hva sier man til trøst da? GÅR DET AN, forresten å få null av førtifem rette?  Dette er jo tross alt en teoriprøve til førerkort, ikke den internasjonale finalen i MelodiGrand Prix - der har jo Norge tradisjon for 0 poeng. (Er det Melodifestivalen dere kaller det i Sverige, tro)

Så så jeg M stå ved skranken....munnvikene pekte oppover, DET kunne jeg se gjennom de delvis tilfrosne vinduene. Så på bevegelsene da hun kom ut at hun hadde klart det!! Hun KUNNE jo ha vinket som besatt med bekreftelsen på arket i sjokk eller desperasjon over stryk, men det virket ikke slik heller.

3 FEIL - hørte jeg hun ropte før hun fikk opp bildøren. Jeg trodde jeg skulle få pustebesvær av glede!  Hun hadde klart det ved første forsøk - og med god margin også.

Ja, hun har det etter MEG:) Ikke for å skryte, ta noe av æren eller noe sånt, men  fakta er nå fakta.  Her feirer vi med flagget til topps, og Pus er ekstatisk av glede på eierens vegne.

Jeg skal sette meg med en stor kanne te nå, og se om jeg kan redde hælen på sokken, eller om jeg må rekke opp og begynne på nytt med den.

Når sjelen er fylt av fred og glede,

har de ytre omstendighetene og omgivelsene

forholdsvis liten betydning.

                                             - Hannah Whitall Smith -