Ja, da er jeg hjemme fra jobb, og det er helg. Fredagskveldene er så deilige, for da har man hele helgen foran seg - og helgen virker lang.

Så nå skal jeg nyte et glass pils, og noe salt til, og se om jeg finner en bok å kose meg med i tillegg. Etterpå kan det vel bli litt tv og noen runder med strikkepinnene.

Men i alle fall skal helgen nytes. Håper dere alle har en fin weekend - uansett vær!

Ja, jeg mener DEG! Du som akkurat nå er inne på bloggen min og leser noen ord eller ser litt på bilder. Det hadde vært veldig koselig om du la igjen noen ord, så kunne jeg fått vite hvem som har vært innom.  Hører blant andre at min søster har vært her...

Jeg har ikke blogget så lenge, så jeg må si at jeg synes det er artig at fremmede tar seg en titt innom også. Da jeg begynte med dette så gjorde jeg det fordi jeg alltid har likt å skrive, og jeg tenkte at å skrive på denne måten kunne være ok å prøve.  Funker det ikke for meg så er det jo bare å slutte.

Jeg var faktisk ikke forberedt på å bli avhengig av hele bloggen - og ikke minst; ANDRE sine blogger! Jeg trodde heller ikke at det kom til å spille noen rolle for meg om noen leste bloggen min eller ikke. FEIL! Det er koselig med kommentarer til det jeg har skrevet - selv om det ikke er noe spesielt jeg skriver om. Jeg lever nå her i min egen lille verden, med hverdagslige hendelser...

Sikkert derfor jeg synes at livet mitt er bra:)

Men som sagt, det hadde vært kjempekoselig om du la igjen en hilsen. Ser jo det har vært noen norske innom også.

Er det forresten mange fra land utenom Sverige som blogger på bloggagratis.se???? Vet noen det?

Kvelden før konfirmasjonen i mai, døde Panda. Han var et marsvin, og var ikke gammel da han døde. Ble plutselig syk og døde, til A sin store sorg. Han var hennes PRIVATE dyr- og høyt elsket.

Her er det tradisjon at dagen etter konfirmasjonen reiser undommene til byen på shopping, og min datter var en av dem som tok bussen inn til byen. Men hun tok første buss  hjem; iført sine nye, hvite LaCoste sko med grønn krokodille på. Det ble ikke mye gåing i butikker og prøving av klær på henne, nei!! I en liten eske hadde hun med seg et dyrebart innhold; et lite marsvin! Det var også en liten gutt, og dyrebutikken hadde nettopp fått dem inn. Det måtte være skjebnen at helt nye marsvinunger kom for salg AKKURAT da hun var der og hadde penger til å kjøpe et...

Navn ble diskutert og prøvd, og hun fant ut at han lignet mest på en DIOR.  Og det heter han. Er blittt stor nå, men er fremdeles like skjønn som da han kom hit.  Kattene bryr seg ikke så mye om ham, men Lady står gjerne og følger med ham.

Han er nå flott da....men liker ikke å bli fotografert. Det merket jeg da jeg og Lady hang utover buret og delvis inni for å få det til.

Men det kan også være at han kanskje ikke likte at vi kom SÅ langt inn på hans territorium da...det er meget mulig...

For snart 3 år siden ble familien økt med en hund. Det var yngstejenta A som så veldig ønsket en hund, en som var kjærlig og trofast i en vanskelig periode i livet.

Men hvor skulle vi finne hund, og som i tillegg ikke kostet en formue? Vi så på internett,og fant bilde av en vordende mor. Valpene ble født, og lovet bort. A ønsket og ønsket hund....og plutselig sto det i annonsen at alle valpene var solgt/lovet bort. Hvilken tragedie og sorg!

Det hun ikke visste var at det var JEG som hadde tinget på jentevalpen - så gleden var stor da vi kunne kjøre og hente henne.

Lady kommer fra Gudbrandsdalen. Moren hennes er en Tervueren, og faren er en border collie. Da Lady var liten var det til og med noen turister som stoppet min datter og spurte om hun hadde med seg en rev i bånd...

Lady er en kosehund, og hun elsker å sove i noen sin seng.... Og hun er veldig interessert i lille Dior!

Dette er Nikko, en diger hannkatt, som kommer fra Trondheim. Skjønner vel godt at han er fra byen, for han er tøff og har selvtillit-og er veldig utålmodig. Skal han UT...ja, da skal han ut NÅ... Og stemmen er av en slik art at den høres godt. Veldig godt.

Nikko er katten til yngstesønnen i huset og storesøster L. Hun bodde på hybel i Trondheim på den tiden, og der hadde det kommet kattunger. Jeg hadde mest lyst på en hvit med tigerstripet, akkurat som datidens Whiskas-reklame. Men de to valgte denne svarte, og han remjet og gråt mens vi kjørte gjennom rushtrafikken i Trondheim sentrum, på vei hjem fra høstferie i Östersund.  Det må være 5,5 år siden nå.

Han er en stor katt, og det er ikke bare all pelsen som gjør det, tung er han også. 

I de kjærlige stundene sine sjenerer han seg ikke for å legge seg der han vil, enten det er oppi strikking, over skrivepapir, bøker...

Nikko lever livet på sine premisser...en skikkelig katt - og vet det!

Vi har flere dyr boende hos oss, og den eldste er sjefen, uten tvil. Dette er en godt voksen dame som vet hva hun vil - og lar de uvitende bli klar over det. Hun heter kort og godt PUS, for da vi fikk henne ble ikke ungene enige om noe navn.

Hun er 8,5 år,og det er kanskje ikke så veldig mye for en katt. Vi fikk i henne mest fordi at minstemann i familien var redd katter. Han gråt så snart han så en på avstand, så jeg håpet at å få kattunge kanskje ville hjelpe ham. Og det gjorde det:) På den tiden var ungene 4, 6, 9 og 18 tror jeg. Alle var veldig opptatte av den lille kattungen, men det viste seg snart at det var M sin katt hun var, og M var 9 år da. Slik er det fremdeles, og katten kan godt ligge som et skjerf rundt halsen hennes når de skal ned på rommet i kjelleren og legge seg.

Pus har perioder da hun enten er SVÆRT kjærlig eller totalt uten ønske om menneskelig kontakt. Er hun klar for oppmerksomhet kan hun surre rundt beina på deg og mjaue og "gråte"(høres slik ut!) til hun får oppi fanget og blir kost med. Hun er en veldig liten, tynn og nett katt.

Sitter og svirrer rundt på nyheter av varierende viktighet, og kom over nytt om min store helt Bruce Springsteen. Her er lenken: http://www.abcnyheter.no/node/58791

Men det var jo egentlig ikke noen stor Springsteen nyhet, men sikkert veldig positivt for den som har en sak å kjempe for.

Regner med det er slik vi må gjøre det dersom vi skal få oppmerksomhet når det er noe vi brenner for; få med en kjendis eller to. Jeg bor slik til i landet at vi har ikke ulv i mine områder, så dette er en ikke-sak for meg. Hva meg angår kan det være mange ulver i landet, for de er som sagt ikke i mine trakter. Men skjønner jo godt det er vanskelig å slippe ut barn og hunder utenfor huset når man ser ulv rett utenfor hagegjerdet.

Kanskje like godt at jeg ikke brenner for noen sak som jeg ønsker oppmerksomhet for, jeg som ikke kjenner en eneste kjendis..

Det er noe som er mye viktigere enn å

bruke tid og krefter på å

gjøre vårt utseende så vakkert som mulig.

Vi kan trene magemusklene,

ta plastisk operasjon

eller bruke mange penger på nye klær,

men hvis vi ikke er vakre på innsiden,

er våre forsøk på å ta oss godt ut unyttige.

                                                  
 -Kathy Peel-