Nå har jeg hatt fri så lenge at jeg gledet meg faktisk til å gå på jobb i dag. Jeg har jo denne korte vakten, som går så fort. Kommer sist, går først til pause, og går først hjem.

Men nå nærmer det seg tiden for å gå hjemmefra, og da blir det plutselig noe helt annet. NÅ er det noe husarbeid jeg synes kan være veldig OK å ha gjort unna før jeg går, og så gjorde jeg den feilen å gå innom bloggen....og HER VIL JEG VÆRE LENGE....LENGE!

Men som det pliktoppfyllende mennesket jeg er, så sliter jeg meg motvillig bort fra dataen.... Det er nesten som om jeg både hører og ser kloremerkene fra tastatur, over skrivebord,og i dørkarmene mens jeg prøver å holde meg her jeg helst vil være....

Nå har jeg registrert meg som kunde hos www.brukbarbok.com og har bestilt meg en lydbok! Jeg har bestilt jan Guillous (forferdelig vanskelig å stave dette etternavnet -tenk så lett dersom han hadde hett Hansen!) sin bok VEIEN TIL JERUSALEM. Jeg har hørt denne lydboken en gang før, men da satt jeg og broderte, og jeg tror nok det er en del jeg kanskje ikke fikk så lett med meg.

Det er litt merkelig dette med lydbøker. Før pleide jeg å mene at bøker - de skal man LESE. Men så var det min eldste datter som mente at akkurat en romantisk og spennende historie fra middelalderen ville falle i smak, og passe meg akkurat. Ja, hvor mange hemmeligheter kan man ha for sine barn?  Ikke mange...

Så jeg lånte hennes, og det var da jeg falt for Arn og hele middelalderens Sverige. Men jeg har vel egentlig alltid vært "svensk i ånden" - helt siden jeg i 1978 var på skoletur til Östersund.... Der har forresten jeg og mine barn vært mange ganger og det er liksom VÅR by, det da... Så er det et konditori der, tror det heter Törners eller noe slikt, de har de skjønneste kaker...

Men nå kom jeg inn på et lite sidespor, for det var lydbok jeg skulle fortelle om. Jeg var veldig spent på hvordan det ville oppleves, og til å begynne med var stemmen til fortelleren noe vanskelig å like...helt til han begynte på selve historien. Jeg tror nok at han har en stor del av æren for at opplevelsen av å bli lest til ble som den ble. Det er forresten han som leser Arven etter Arn også.

Joda, det er veldig koselig å sette seg ned med en god bok, men jammen er det godt å sette seg ned å HØRE PÅ en god bok også - en BRUKBAR BOK.

Så nå håper jeg bare på rask postgang - og at det ikke vil bli streik, eller tåke på Gardemoen når postflyet skal ta av med min nye lydbok. 

Jeg er glad for at disse triste, brunspraglede sokkene endelig kan plasseres blant de ferdige sokkene. De vil nok bli en gave til jul til noen, tenker jeg. De ble herresokker, siden jeg ikke fulgte med når jeg skulle felle av.

Men det er alltid godt å ha et lite lager av sokker, for plutselig er det noe som kommer på, og noen trenger sokker. Det har i alle fall vært slik tidligere. Ungene har tidligere gitt sokker i fødselsdagsgaver, og det har vært populære gaver. Da er sokkene strikket i farger som passer mottakerens smak, og i litt mer mønster enn akkurat disse her da.

I dag blir det ikke mye blogging, for jeg skal snart i vei til tannlegen med en datter og en sønn. Flere mil å kjøre, og så skal jeg sette bilen fra meg på bilverkstedet en km herfra etterpå. Så skal jeg på jobb 15.50

Den korte senvakten er en koselig vakt; man kommer sist på jobb, går først i pause, og går først hjem. Den går bare til kl 21.

Jeg tror mitt live begynte da jeg våknet opp

og elsket min mors ansikt

                            -George Elliot-