Dette var hva jeg fant da jeg åpnet konvolutten som kom i posten rett før jul!  Aldri har jeg fått en gave som var SÅ annerledes - og jeg ble kjempeglad!  Nedi denne søte, lille vesken lå det en gave, fint innpakket. Innholdet i gaven var mykt, og det kunne jeg lett kjenne UTEN å klemme noe særlig på pakken for å gjette hva innholdet var også. Den lille bamsen som er festet ved siden av hanken er bare nydelig, en liten personlighet.

På julaften var spenningen stor da jeg skulle åpne denne gaven som var laget med så stor omtanke. (Jeg hadde bare pakket inn min gave i papir, surret et band rundt og sendt det til Sverige da....  Ikke noe hjemmelaget fra meg, nei!)

Og hva fikk jeg INNI gavepapiret??? Nydelig Alpakka ullgarn, mørkerød i farge, og et mønster på pulsvarmere - og det skal bli strikket når ånden for slikt kommer over meg. Og som om ikke dette var nok, så lå det ved en liten "nålepute" i samme stoff som vesken, og den var laget som en liten bok.

Det er alltid flott å få gaver som man kose seg med lenge fremover, selv om jeg for min del blir glad for gaver i konfektesker som spises med det samme også.

Jeg oppdaget tempelridderen Arn veldig sent, faktisk ikke før i jamuar/februar dette året. Jeg hadde lånt hele serien på lydbok hos min datter som i lange tider hadde sagt at DETTE er noe for meg.

Så satt jeg der og lyttet og broderte(en ypperlig kombinasjon) på bryllupsgave til lillesøsteren min som giftet seg i påsken.

Jeg ble helt hektet på denne inderlige historien, og kunne omtrent ikke få nok. Da siste ord var lest, SAVNET jeg både Arn og Cecilia! Leste alt jeg kom over om dette tema, og så til og med en dokumentar på dvd, som jeg lurer på kan ha gått på svensk tv 4.  Det er så fascinerende!!

Jeg ble så glad da jeg leste det var filminnspilling på gang, og gledet meg til filmen. Jeg ble skuffet over de første bildene, for slik så ikke MIN Arn ut!!! Vet ikke om jeg skal kjøre de tre milene det er til kinoen i byen for å se filmen, eller om jeg bare skal vente til den kommer på dvd.

Ulempen ved filmatisering av favorittbøker er at ens egen oppfatning av personene sjelden stemmer med de som er tatt ut til å spille i filmen. Samtidig er det oftest slik at når jeg først har sett filmen  så ser man at valget av skuespillere ikke var så "feil" som man først mente/trodde.

Allikevel klarer jeg ikke noen annen enn Rolf Lassgård som Kurt Wallander.  Der stemte faktisk filmens hovedperson ganske godt med det bildet jeg hadde dannet meg mens jeg leste bøkene også. jeg har noen filmer med den andre skuespilleren som spiller Wallander også, men det blir helt feil for meg å se han i rollen.  Merkelige greier.

Likedan så MÅ den skjønne Hercule Poirot spilles av David Suchet også-  Jeg er merkelig og sær på slike ting. Richard Chamberlain som fader Ralph i Tornefuglene er et annet eksempel på at det er perfekt match mellom skuespiller og rolle. Åh, han var vel nydelig som prest - var vel ikke bare jeg som svermet for ham for et kvart århundre siden. Kjøpte faktisk filmen på dvd tidligere i år, og ble like grepet!