Jeg vil ønske dere alle

et godt nyttår!

Måtte 2008 bli

alt du måtte ønske deg

for deg selv

og for dine kjære!

Siden jeg har veldig lett for å rives med når interessen for et nytt håndarbeid melder seg, har jeg bestemt meg (IGJEN!!) for at jeg skal bruke opp det garnet jeg har før jeg kjøper nytt. Akkurat nå har jeg garn til både sokker og votter, så her skal ikke kjøpes inn noe mer!

Men akk; ånden er villig, men kjødet er skrøpelig!!! Jeg har funnet en forretning i nabokommunen som selger det skjønne REGIA garnet, og jeg studerte det NØYE da jeg var der før jul. Kjøpe det?  Nei, jeg har jo garn i massevis fra før. I dag var jeg der og skulle kjøpe bursdagsgave til min søster som blir 43 den 2.januar, og som feirer i morgen.

Jeg var innom og så på Regia-garnet, og jeg klarte faktisk gå tomhendt ut av butikken TO ganger!  Jeg var så stolt av min viljestyrke! Ja, her er jenta si som VIRKELIG holder ut i prøvelsene!!!!  Ingen tvil om det! Fant bursdagsgave til min søster, men faktisk enda mer til meg selv...

På vei tilbake til bilen skjedde noe merkelig med meg...hvor var tankens kraft og hva med mine viljestyrte bevegelser? Helt borte!  Der sto jeg plutselig ved kassen med to nøster av det garnet jeg hadde sett meg ut - de hadde bare 2-3 nøster igjen, og det ville vært forferdelig om jeg om noen uker kom tilbake og det var borte... Jo, det VAR kanskje ikke så dumt at viljen levde sitt eget liv en liten stund?  Så tenkte jeg praktisk; bensinen koster 12 kr pr liter, og når jeg nå først var her..... To nøster garn fra eller til....? Er jo greit å slippe kjøre ens ærend 25 km for å komme til butikken senere også...

Så nå har jeg kjøpt garn til to par nye sokker. Tynt, tynt garn, men du verden så flotte sokker jeg skal få. Vel, JEG OG JEG...men å beundre eget arbeid på jentenes føtter går vel også an. Merkelig så veldig de trenger sokker når et nytt par er ferdig....

Det er det nøstet med den mørkeste blåfargen jeg EGENTLIG skulle ha, så kom den andre med på kjøpet. Er det rart at jeg MÅTTE ha dem??

Nyttårsforsettet for 2008:

Ikke kjøpe mer garn før det jeg har er oppbrukt:)

 (kjenner allerede det blir en umenneskelig utfordring)

Dette var hva jeg fant da jeg åpnet konvolutten som kom i posten rett før jul!  Aldri har jeg fått en gave som var SÅ annerledes - og jeg ble kjempeglad!  Nedi denne søte, lille vesken lå det en gave, fint innpakket. Innholdet i gaven var mykt, og det kunne jeg lett kjenne UTEN å klemme noe særlig på pakken for å gjette hva innholdet var også. Den lille bamsen som er festet ved siden av hanken er bare nydelig, en liten personlighet.

På julaften var spenningen stor da jeg skulle åpne denne gaven som var laget med så stor omtanke. (Jeg hadde bare pakket inn min gave i papir, surret et band rundt og sendt det til Sverige da....  Ikke noe hjemmelaget fra meg, nei!)

Og hva fikk jeg INNI gavepapiret??? Nydelig Alpakka ullgarn, mørkerød i farge, og et mønster på pulsvarmere - og det skal bli strikket når ånden for slikt kommer over meg. Og som om ikke dette var nok, så lå det ved en liten "nålepute" i samme stoff som vesken, og den var laget som en liten bok.

Det er alltid flott å få gaver som man kose seg med lenge fremover, selv om jeg for min del blir glad for gaver i konfektesker som spises med det samme også.

Jeg oppdaget tempelridderen Arn veldig sent, faktisk ikke før i jamuar/februar dette året. Jeg hadde lånt hele serien på lydbok hos min datter som i lange tider hadde sagt at DETTE er noe for meg.

Så satt jeg der og lyttet og broderte(en ypperlig kombinasjon) på bryllupsgave til lillesøsteren min som giftet seg i påsken.

Jeg ble helt hektet på denne inderlige historien, og kunne omtrent ikke få nok. Da siste ord var lest, SAVNET jeg både Arn og Cecilia! Leste alt jeg kom over om dette tema, og så til og med en dokumentar på dvd, som jeg lurer på kan ha gått på svensk tv 4.  Det er så fascinerende!!

Jeg ble så glad da jeg leste det var filminnspilling på gang, og gledet meg til filmen. Jeg ble skuffet over de første bildene, for slik så ikke MIN Arn ut!!! Vet ikke om jeg skal kjøre de tre milene det er til kinoen i byen for å se filmen, eller om jeg bare skal vente til den kommer på dvd.

Ulempen ved filmatisering av favorittbøker er at ens egen oppfatning av personene sjelden stemmer med de som er tatt ut til å spille i filmen. Samtidig er det oftest slik at når jeg først har sett filmen  så ser man at valget av skuespillere ikke var så "feil" som man først mente/trodde.

Allikevel klarer jeg ikke noen annen enn Rolf Lassgård som Kurt Wallander.  Der stemte faktisk filmens hovedperson ganske godt med det bildet jeg hadde dannet meg mens jeg leste bøkene også. jeg har noen filmer med den andre skuespilleren som spiller Wallander også, men det blir helt feil for meg å se han i rollen.  Merkelige greier.

Likedan så MÅ den skjønne Hercule Poirot spilles av David Suchet også-  Jeg er merkelig og sær på slike ting. Richard Chamberlain som fader Ralph i Tornefuglene er et annet eksempel på at det er perfekt match mellom skuespiller og rolle. Åh, han var vel nydelig som prest - var vel ikke bare jeg som svermet for ham for et kvart århundre siden. Kjøpte faktisk filmen på dvd tidligere i år, og ble like grepet!

Her er Fugløya sett fra fastlandet. Fant dette fine bildet inne på siden til www.inndyr.com 

For den som ikke har vært og sett denne storslåtte naturen, kan dette bildet kanskje gi en liten pekepinn på hvordan det er  her oppe i nord. Man kan se det meste på bilder, men noe må bare rett og slett oppleves.

Dette er sokker strikket med to forskjellige farger garn, to omganger i hver farge.  Det som er så fint med strikking er at det er bare fantasien som setter grenser... nå kan ikke jeg beskyldes for å ha stor fantasi, som BARE strikket sokker, og stort sett bruke samme mønster også....men ingen ble like da.

Til og med ungenes venner har blitt glade for å få hjemmestrikkede sokker i gave.  Må bare innrømme at det er kjempekoselig å høre det da!!!

Slik ble sokkene jeg strikket med en type Opal. Tror jeg har strikket 6-7 par i dette garnet, og alle i forskjellige farger.  Jeg ble rett og slett avhengig av å strikke disse sokkene, det var det morsomste jeg visste, og veldig god avslapning var det også. Da jeg begynte gikk jeg fremdeles på høgskolen og jeg strikket mens jeg leste til eksamener, og litt ellers.

 Hva kan vel passe bedre nå midt i mørketida enn å drømme seg bort litt? Til lysere tider; sol døgnet rundt og vakre sandstrender?

Nei, det er ikke noe Syden tur jeg har i tankene her, men min barndoms ferieparadis; Sørfugløy. Der kommer familien til pappa fra, og Fugløya vil for alltid være et av de vakreste steder på jord. Det MÅ den være, slik som den ser ut:)

Den ligger i Nordland fylke, på Helgelandskysten.  En PERLE på Helgelandskysten vil jeg si. Dessverre er øya avbefolket nå, men det er ikke så lenge siden det bodde folk der.

Strendene er lange og hvite, men dessverre er ikke varmen på havet der i nord slik som ved sydligere breddegrader, men det var aldri verre enn at vi badet.

Åh, her er det fint!! Har du et hjemlig ferieparadis?  Det er ikke alltid man behøver reise så langt. Hvorfor gå over bekken etter vann?